«Julen nærmer seg, og jeg kjenner uroen for at han skal sprekke»

Opp mot 150.000 barn og 100.000 ektefeller/ samboere lever tett på en alkoholiker, ifølge SIRUS. Mange av dem opplever vold, sjikane og sextrakassering.

AV: JON-ARE BERG-JACOBSEN (foto)

Les også:

–Skjer det i kveld? I morgen? I natt? Nå har det gått syv uker, men julen nærmer seg, og jeg kjenner uroen for at han skal sprekke hele tiden.

Stemmen til «Marianne» skjelver. Rundt bordet nikkes det støttende til henne.

–Takk, Marianne, sier de da hun avslutter.

Lysene er dempet. Bordet er dekket av levende lys. Rundt sitter personer som alle lever sammen med en alkoholmisbruker. Hver uke møtes de for å dele håp, fortvilelse og nye erfaringer. Det er pårørendegruppen Al-Anon som samler dem.

Mellom 50000 og 100000 i Norge lever i dag sammen med en partner som er alkoholmisbruker. Mellom 50000 og 150000 barn lever i familier hvor én eller begge foreldre er alkoholiserte.

Tallene kommer frem i en fersk rapport fra Statens rusmiddelforskning (SIRUS).

For første gang har man gjort forskningsbaserte beregninger på hvor mange pårørende det er til alkoholmisbrukere i Norge.

Oppmuntrer pårørende

–Når noen lever med en alkoholiker, er fokus veldig ofte kun på den som har problemet. I Al-Anon er poenget at vi skal se dem som lever med misbrukeren. Oppmuntre hverandre og finne løsninger for hverdagen ut fra felles erfaringer, forteller «Marianne».

52-åringen ønsker ikke å stå frem med navn og bilde fordi hun ikke vil henge ut mannen hun lever med. Han er alkoholiker og har vært det siden de giftet seg for 16 år siden.

«Marianne»s far var også alkoholisert.

–Barn som vokser opp med en alkoholisert forelder, tror de er fri når de endelig blir voksne og kan flytte ut. Men dessverre er det mange som gjør som jeg, og går inn i et nytt forhold til en alkoholmisbruker.

Tilpasser seg

Hun tror personer som lever tett på misbrukere, lærer seg å tilpasse seg misbrukeren.

–Man blir en hjelper, en som skjuler og tilrettelegger.

«Marianne»s mann er ikke voldelig når han drikker, men han blir en helt annen person.

–Han bare drikker og sover og drikker og sover når han har sine verste perioder. Mange lurer på hvorfor man fortsetter å leve med en misbruker. Jeg lever med et håp om at det skal bli bedre. Og det koster også ganske mye å forlate noen og starte på nytt. Å holde fasaden er noe man er veldig opptatt av.

Vanskelig å skille

Beregningene i SIRUS-rapporten er gjort er på grunnlag av en intervjuundersøkelse blant vel 2000 voksne og en spørreskjemaundersøkelse blant vel 20000 ungdommer.

Ingeborg Rossow er hovedforfatter for rapporten. Hun forteller at det er vanskelig å skille mellom alkoholmisbrukere og andre alkoholbrukere som drikker mye.

–Beregninger av hvor mange som er nære pårørende til en misbruker, avhenger helt av hvor man setter dette skillet.

I undersøkelsen har forskerne definert personer som har et «risikofylt alkoholkonsum» på flere ulike måter. Disse personene har rapportert om gjennomsnittlig mellom 30 og 40 beruselsesepisoder det siste året. Rossow understreker at tallet trolig er høyere.

–Disse tallene er nok minimumstall, fordi folk gjerne rapporterer at de drikker mindre enn de i virkeligheten gjør.

Vold og sjikane

Rapporten forteller også at pårørende til alkoholmisbrukere blant annet opplever sjikane, vold og trusler om vold, seksuelle overgrep og hærverk. Mer enn 130000 voksne har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

–Blant ungdom ser vi at forekomsten av ulike typer psykososiale problemer, som å bli utsatt for vold og dårlig mental helse, øker med hvor ofte de opplever å se foreldrene beruset. Ungdom som så foreldrene beruset flere ganger i uken, hadde 3–5 ganger høyere sannsynlighet for å ha slike problemer sammenlignet med annen ungdom, forteller Rossow.

Går lang tid

–Personer som lever sammen med alkoholmisbrukere, bruker ofte lang tid før de går til andre for å få hjelp for dette, forteller Frid Hansen ved Borgestadklinikken i Skien. De har spesialkompetanse på familieproblematikk knyttet til rusproblemer.

Hansens hjertesukk er nettopp at personer som lever med alkoholmisbrukere, ikke ber om hjelp i tide.

–Dessverre er det mange som i stedet går langt for å skjule og dekke over problemene. De avlyser selskaper, forteller hvite løgner og tilpasser seg situasjonen. Det er det mest alvorlige de kan gjøre mot seg selv, og i hvert fall mot barna.

Når bruk av alkohol virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i en familie. Når rutiner i familien brytes ned og planlagte aktiviteter blir avlyst. Når man har gitt tilbakemelding på en positiv måte uten resultat. Barn bør snakke med noen voksne når de opplever at det er utrygt å være sammen med foreldrene sine på grunn av alkohol. Hvis foreldrene stadig blir fjerne når de drikker og ikke hører på barna som vil de skal slutte, bør man be om hjelp hos noen andre. Rådene er fra Frid Hansen ved Borgestadklinikken Alkoholmisbruk i Norge Personer med risikofylt alkoholforbruk har i SIRUS-undersøkelsen rapportert gjennomsnittlig 30–40 beruselsesepisoder det siste året. På bakgrunn av beregningene antar SIRUS at mellom 50 000 og 150 000 barn og 50 000 og 100 000 partnere i Norge er pårørende til en alkoholmisbruker. I 2008 lå det årlige alkoholinntaket i Norge på i overkant av 8 liter ren alkohol pr. voksen innbygger. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, står for halvparten av det samlete alkoholkonsumet. Her til lands svarer dette til rundt 300 000 voksne. Disse drikker i gjennomsnitt over 45 liter ren alkohol i året, noe som tilsvarer vel to og en halv flaske brennevin eller ni flasker vin pr. person hver eneste uke gjennom hele året. En undersøkelse fra 2001 konkluderte med at 11 prosent av befolkningen i Oslo fylte de diagnostiske kriteriene for alkoholavhengighet eller alkoholmisbruk. Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).