Verdens Naturfond, WWF, kaller møtet i Arktisk Råd i Reykjavik onsdag for en "forspilt mulighet".
Det organisasjonen henviser til, er at de åtte landene i rådet ikke vedtok å gå inn for større kutt i utslipp av klimagasser, til tross for at de hadde foran seg en rapport som viser at nettopp klimagassene kan få polisen til å smelte om få tiår. Statsrådene Jan Petersen og Knut Arild Hareide er på sin side fornøyd med at også USA, verdens største forurenser, i likhet med de syv andre medlemmene i rådet er gått med på anbefalinger om tiltak for å møte klimaendringene.Vi kan godt forstå Naturfondets skuffelse. I årevis har det vært snakket og utredet. Verden har til og med fått en avtale, Kyoto-protokollen, som tar sikte på å begrense utslippene av klimagasser. Den vil tre i kraft i februar, etter at Russland ratifiserte den tidligere i høst. Men ekspertrapporten som Arktisk Råd hadde foran seg på bordet, viste med all tydelighet at tiltakene i Kyoto-avtalen ikke er omfattende nok til å hindre en meget alvorlig utvikling i Arktis. Det er i dette sårbare området konsekvensene av den globale oppvarmingen av atmosfæren viser seg først, og virkningene blir størst. Riktignok viser ekspertene til at noen av deres anslag over utviklingen er usikre, men hovedbudskapet er klart. Det er fare på ferde, og noe alvorlig må gjøres nå hvis ikke de alvorligste prognosene skal slå til. Og de betyr ikke bare at polisen blir borte, og at havet følgelig vil stige. Klimaendringene kan bli nærmest katastrofale for et land som Norge. Golf-strømmen, det varme havvannet som gjør det mulig å leve så langt nord som vi gjør, vil kunne svekkes eller forsvinne.Klimaendringene vil også kunne ramme andre svært sårbare områder hardt. Ørkenspredning på grunn av endrede nedbørsmønstre er en stor mulighet. Det vil i sin tur gå ut over de fattigste landene i den tredje verden.På denne bakgrunnen er det ikke nok å vise forståelse og sette "dagsordenen" med denne klimarapporten, slik utenriksministeren ordla seg overfor Norsk Telegrambyrå etter møtet i Reykjavik. Selvsagt vet Petersen, med sin omfattende internasjonale erfaring, at internasjonalt samarbeid av og til kan gå tregt. Det er mange interesser som må ivaretas, og kortsiktige nasjonale hensyn går i blant på tvers av både de nasjonale langsiktige og de internasjonalt langsiktige interesser. Men vi burde ha fått en uttalelse fra Arktisk Råd med skarpere tenner enn den som ble vedtatt. Det nytter ikke lenger å skyve klimaendringene under teppet, eller vise til at noen forskere fortsatt fastholder at sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og klimavariasjoner ikke er godt nok bevist.Føre-var-prinsippet ble fastslått allerede av Brundtland-kommisjonen i rapporten Vår felles fremtid i 1987. Det hadde ikke vært av veien om den norske regjering anstrengte seg litt mer, også internasjonalt, for å fremme dette prinsippet - 17 år etter at kommisjonsrapporten ble fremlagt. Det ville både vi og miljøet ha tjent på.
