Kall dem hushjelper!

Stadig flere norske familier skaffer seg au pair til barnepass og husarbeid. En av au pairene er filippinske Emmalyn, som fortalte sin historie i TV2-dokumentaren "Mammaranet" i går kveld. Hun forlot datteren og resten av familien for å skaffe penger som au pair i Norge. Og hun er ikke alene. I en kronikk i Aftenposten i dag kritiserer Marianne Hovdan norske utlendingsmyndigheter for å la au pairer bli billige hushjelper med dårlige lønns- og arbeidsvilkår. - Min mastergradsforskning viser at au pair-ordningen i all hovedsak fungerer som en måte for Norge å importere billig arbeidskraft på til å gjøre det arbeidet vi enten ikke har lyst til eller tid til, skriver hun.

- Skalkeskjul.

Hovdan har intervjuet 11 au pairer og sier at dette sjelden dreier seg om kulturutveksling, slik ordningen var ment. De fleste kommer til Norge i håp om å skape et bedre liv for seg og familien hjemme. Førsteamanuensis Lise Widding Isaksen ved Universitetet i Bergen mener au pair-tittelen bare er et skalkeskjul for hushjelper. - Det er egentlig utbytting av billig arbeidskraft. De passer barn og steller hus, har ikke regulert arbeidstid, har mistet retten til gratis språkopplæring og får ikke lønn. I stedet får de lommepenger. De er tilstede 24 timer i døgnet og får ofte ungene inn om natten. Hjemme på Filippinene har de egen familie og barn, sier Isaksen, som forsker på det hun kaller organisert morstyveri. Filippinske myndigheter har lagt ned forbud mot å dra til Europa som au pair. Ifølge en fersk utredning fra Utlendingsdirektoratet er årsaken at de vil hindre at kvinnene blir utnyttet til husarbeid under dekke av å være au pairer. Men forbudet har ikke stoppet filippinerne fra å reise. De er fortsatt de mest populære au pairene i norske familier.

Vil stoppe filippinere.

På grunn av forbudet mener Utlendingsdirektoratet ifølge en fersk utredning at det kan være en løsning å utelate denne gruppen. Inntil videre fortsetter de likevel å gi au pair-tillatelser. "Erfaringene i UDI tilsier at det kunne være ønskelig at gruppen (filippinske au pairer, red. anm.) utelates inntil utreisesituasjonen er ivaretatt i forhold til hjemlandets lovgivning. Dette vil være i tråd med hva andre land gjør, jfr. Sverige som ikke gir tillatelse til filippinske au pairer, da dette oppfattes å være i strid med hjemlandets lovgivning. Det er imidlertid besluttet å videreføre ordningen inntil videre", skriver UDI.

Feil løsning...

Førsteamanuensis Lise Widding Isaksen mener at dette er helt feil løsning. Hun vil heller at au pairene får rettigheter som andre arbeidstakere, og mulighet til å reise til hjemlandet med jevne mellomrom, slik at barna ikke mister moren fullstendig. Filippinere kan ikke få vanlig arbeidstillatelse i Norge i dag dersom de ikke er faglærte. - De som kommer hit har ofte opplevd en kollaps i offentlig sektor i hjemlandet, som tidligere kommunistland, eller de kommer fra fattige land som Filippinene. Ofte er er det kvinner med barn. Vi importerer dem for å løse vårt tidsklemmeproblem, sier Isaksen. - Mammaran er et sterkt ord?- Ja, men oppe i dette er man blitt blind for at au pairene har barn. De kan ha en hel familie hjemme på Filippinene som er helt avhengig av at noen reiser ut. Det betyr at ungene blir glemt. I Norge sitter blide og fornøyde unger med to mammaer, mens de i den tredje verden mister sin. Det synes vi er verdt betegnelsen mammaranet. Kanskje gir det travle norske par mer kvalitetstid slik at de kan dra på kjærlighetsferie til Paris mens au pairen passer barna. Men det betyr at de norske ungene får se enda mindre til foreldrene sine. Det er jo heller ikke bra, sier Isaksen. Utlendingsdirektoratet konkluderer i sin utredning med at au pair-ordningen i Norge fungerer godt, men vil ikke kommentere saken fordi den nå ligger på arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens bord.