Kampen om Polhavet tilspisses

Les også:

---

Kampen om Polhavet spisser seg til. I dag eier ingen havbunnen eller sokkelen i nord, men både Russland, Canada, Danmark og USA er i ferd med å fremme krav overfor FNs sokkelkommisjon.Også Norge deltar i kappløpet, og har gjort krav på mer havbunn nord for Svalbard. Geologien kan være med å å avgjøre hvem som skal ha rettigheter. Klarer man å følge et lands geologiske struktur langt ut i havet, står en søknad om rettigheter sterkere.

- Vinnere og tapere

Russland har gjort krav på nesten halve «kaken« i nord, inkludert selve Nordpolen. Også Danmark vil strekke Grønlands grenser så langt nord som mulig. I løpet av de kommende fem-seks år skal FN avgjøre hvor grensen skal gå. — Det vil bli en prosess som skaper tapere og vinner, sier seniorforsker Stina Torjesen i Norsk Utenrikspolitiske institutt, NUPI.Under konferansen til Nasjonalt Europaforum i Tromsø denne uken, gjorde Torjesen det klart at landene som grenser til Polhavet har tildels sterke motstridende interesser. — Hva skjer om Russland taper, og ikke får internasjonal aksept for hele eller deler av sitt krav? — Vil Russland forholde seg til de avgjørelser som tas om grenseoppgang, spurte Stina Torjesen. Hun mente antallet skikkelige isbrytere kunne være en grei målestokk på styrkeforholdet i nord. Norge og Danmark har ingen, USA har tre, Canada har seks, mens Russland har 18.

Mange ressurser

Norge har også en uavklart grense med Russland i havet nord for Finnmark. Her har man i over 30 år forhandlet diplomatisk, og midt inne i omstridt område ligger Gråsonen, som kan inneholde olje. Etterhvert som isen smelter, øker verdens interesse for Polhavet. Her kan være mye olje og gass, her er fiskeressurser og her er biologisk materiale som blant annet kan gi ny medisin. Hva havbunnen inneholder av interessante metaller og mineraler vet ingen. Et isfritt Polhav kan også bli en av verdens viktigste sjøruter, og avstanden mellom Europa og Asia forkortes dramatisk.

- 1000 år med godt naboskap

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har flyttet mye fokus nordover, og deltar aktivt i posisjoneringen som nå skjer. Han så ingen grunn til å krisemaksimere.— Vi har mange uavklarte spørsmål i nord, men mellom oss og Russland er det stor fred rundt uenighetene. Norge er nøktern og pragmatisk i forhold til Russland, og vi har 1000 år med godt naboskap, sier Støre.Han mente det var skarpere strid om grense-uenighet mellom Canada og USA, Canada og Danmark og USA/Russland.