Kan få «humanitære» bakkestyrker

Les også: - Gadafi haler ut krigen

I dag møttes den såkalte kontaktgruppen for Libya i Qatar, for blant annet å diskutere tøffere sanksjoner overfor regimet til Muammar Gadafi. På møtet understreket Storbritannias utenriksminister William Hague formålet; nemlig at Libyas dikator må bort.

Tirsdag gikk Hague og hans franske kollega Alain Juppé ut med krav om at Nato gjør mer for å hindre at Gadafi bruker tunge våpen mot sin egen befolkning.

SVs internasjonale leder Petter Eide advarte i går i Aftenposten.no mot å la Frankrike og Storbritannia «modne» Europa for en bakkekrig.

- Det var ikke dette Norge sa ja til

- Bakkestyrker må til

Situasjonen på bakken blir mer og mer uavklart. Opprørerne kontrollerer de østlige delene av landet, mens Gadafi beholder kontrollen i vest.

Forskere mener nå at Nato står ved et veiskille i Libya. Enten må man belage seg på en lang operasjon med et delt Libya, ellers så må man inn og fjerne Gadafi med bakkestyrker.

- Logisk sett er det bakkestyrker som må til for å gi en garanti til befolkningen i Benghazi om at Gadafi ikke kommer tilbake. Uten bakkestyrker må man trolig ha denne luftparaplyen operasjonell i flere år fremover. Det er lite sannsynlig at Gadafi og opprørerne blir formelt enige om å dele landet. Enhver form for samfunnsutvikling vil dermed stå stille, sivilbefolkningen vil føle seg truet, og blant opprørerne vil frustrasjonen øke, tror Lurås.

- Flere år med flyforbud

Rådgiver Helge Lurås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) tror man kan få Nato-styrker inn på bakken.

- Dynamikken går i retning av en form for bakkeoperasjon forkledd som en slags humanitær intervensjon, sier Lurås.

Dersom ikke Gadafi fjernes, vil ikke Nato kunne garantere overfor sivilbefolkningen at ikke regimestyrkene igjenerobrer opprørskontrollerte byer, tror han.

Forsker Helge Lurås

- Kan bli presset

Samtidig som vestlige land har sagt at Gadafi må trekke seg, er dette ikke et uttalt mål for Natos militære operasjon. Men det kan bli en umulig posisjon, tror Lurås.

- Man kan ikke erklære operasjonen for en suksess før trusselen fra Gadafi er eliminert. Jeg har vanskelig for å tro at dette kan skje før Gadafi og regimet er borte. Jeg vil si at om målsetningen ikke er å fjerne gadafi, sier man egentlig at flyforbudssonen vil vare til evig tid, sier han.

Han understreker at det foreløpig ikke er støtte til en bakkekrig i Libya. Men det kan endre seg.

- Vi kan ikke utelukke de mest proaktive landene Storbritannia og Frankrike vil være i stand til å presse de andre landene, sier Lurås.

Ønsket egyptiske soldater

Tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Thomas Colin Archer, sier det er på tide at politiske myndigheter bestemmer seg for hva som er målet med krigen.

- Luftmakt kan gjøre skade og ødelegge. Men luftmakt kan ikke holde et territorium.

- Nå må ha enten bestemme seg om man ønsker å fjerne Gadafi eller om man går for en våpenhvile og et delt Libya. Jeg tror ikke vesten er interessert i at det skal bli et delt libya. Da mister man alt støtten man har fått i den arabiske verden, sier Colin Archer.

Han tror ikke Nato ønske å sette tusenvis av soldater i Libya nå. Han har mer tro på at nabolandet Egypt vil engasjere seg på bakken.

- Jeg mener at man må få inn arabiske bakkestyrker. Jeg vil si at Egypt er et naturlig land. De har vært gjennom sin revolusjon, og har et militært overgangsregime, sier Colin Archer.