Kan ha rotet bort 600 millioner

Jernbaneverket (JBV) har hittil brukt 340 millioner på utvikling av signalanlegget Merkur, som ikke ble godkjent av Jernbanetilsynet. Hele prosessen har vært preget av brudd på loven om offentlige anskaffelser, underrapportering og rutinesvikt, konkluderer en granskningsrapport fra revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers som ble offentliggjort i slutten av august.

– Dette er en alvorlig sak for Jernbaneverket. Rapporten viser at vi ikke har hatt god nok styring på dette prosjektet, innrømmet jernbanedirektør Elisabeth Enger.

To direktører har allerede trukket seg i kjølvannet av revisjonsrapporten.

Nå har korrupsjonsekspert Johan M. Andersen sett på rapporten.

- 600 millioner kan ha blitt rotet bort. Det er svære summer og en sak som utvilsomt har et skandalepreg, sier han til Stavanger Aftenblad.

Andersen er siviløkonom og jurist, og har bakgrunn fra StatoilHydros antikorrupsjonsprogram. Han mener at Jernbaneverket mangler elementær kunnskap.

- Det første som slår meg i rapporten er at Jernbaneverket har brutt det fundamentale prinsippet om likebehandling, sier han og viser blant annet til at statsetaten leide ut folk til ABB for å bidra til utvikling av Merkur.

Andersen, som i dag jobber som selvstendig konsulent, mener saken viser at Jernbaneverket som organisasjon mangler en viktig ryggmargsrefleks.

- Selskapene som kom med tilbud, er forskjellsbehandlet.

ABB fikk fordeler

I granskningsrapporten framkommer det at Jernbaneverket i kravene til signalanlegget forlangte at det skulle kunne håndtere minst ti spor.

En av kildene granskerne har intervjuet, mener dette tallet ble satt ganske tilfeldig. I ettertid opplyser flere kilder til granskerne at det ikke egentlig var viktig med akkurat ti spor. Poenget var å få et signalanlegg som håndterte en større stasjon, med eksempelvis seks spor.

Så hvorfor forlangte Jernbaneverket ti?

I granskningsrapporten heter det at det kun var ABB som hadde mulighet til å levere et system for ti spor. En av personene Jernbaneverket hadde leid inn, opplyser at Jernbaneverket «etter hans oppfatning favoriserte ABB ved å ha krav om et antall spor som bare ABB var villig til å si at de kunne levere».

- Må rydde opp

Johan M. Andersen påpeker også at de åtte selskapene som var interesserte i oppdraget med å levere signalsystem, fikk korte tidsfrister.

- Mange hoppet av fordi fristene var lagt opp midt i en sommerferie. Jeg kan selvsagt ikke spekulere i motiv, men det er opplagt at ABB fikk fordeler, sier Andersen, som er opptatt av tiltakene som kommer etter rapporten.

- Nå som forholdene er avdekket, blir neste skritt å sette i gang tiltak for å rydde opp. Her trengs opplæring, informasjon og bevisstgjøring om anbudsprosesser. Utfordringen for den nye ledelsen blir å rydde opp i svakhetene som tydelig har ligget i organisasjonen, sier Andersen.