Kan komme 100.000 nye studenter

–Det er lurt å ha forståelse for de enkleste modellene først, for nå kommer mer kompliserte modeller, råder økonomiprofessor Steinar Holden før han griper krittet. I auditorium 1 ved Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo forklarer han hvordan alt henger sammen med alt: BNP, skatteinntekter, og konsumvekst. Om lag 150 nye bachelorstudenter fyller opp plassene for å lære de økonomiske modellene til John Maynar Keynes. Her formuleres finanspolitikk i ligninger med tre ukjente: Y, C og T. –Blir det regjeringsskiftet, vil de senke skattene, og da blir T-en lavere, forklarer Holden.

Studentene som fyller auditoriet, er allerede den ukjente Y-en i et regnestykke som viser en sterk vekst i antallet søkere til høyere utdanning de neste årene. Men her på SV-fakultetet er det allerede fullt.

Prognosene i stortingsmeldingen Utdanningslinja viser at det vil være over 150.000 flere i aldersgruppen 19 til 30 år i 2020, altså 20 prosent flere enn i dag. Avhengig av hvor stor andel av dem som studerer, kan studenttallet øke med 80000 bare i løpet av neste stortingsperiode. Alt i årets opptak var det 10 prosent flere søkere til høyere utdanning. I 2020 kan det bli 100.000 flere studenter enn i dag.

Hardner til.

Studentavisen Universitas skriver at kampen om studieplassene vil bli hardere, og kan skape større klasseskiller.

–Studentøkningen blir en stor utfordring. Vi trenger bygg, utstyr, lærerkrefter og driftsmidler hvis vi skal ta imot alle de nye studentene. Det må inn i en samlet opptrappingsplan. I dag har ingen lokaler til å ta imot alle de nye studentene. Vi etterlyser signaler fra departementet for hvordan dette skal håndteres. For det må handles raskt, sier generalsekretær Ola Stave i Universitets-og høyskolerådet.

Hvis det ikke blir flere studieplasser enn i dag, vil andelen av norske 22-åringer som tar høyere utdanning falle fra dagens 36 prosent til 29 prosent, går det frem av stortingsmeldingen Utdanningslinja. I tillegg vil det bli tøffere å komme inn på studiene når flere søkere skal konkurrere om de samme studieplassene. Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO) mener det haster å få gjort noe.

–Det er helt enorme tall. Hvis vi skal ta imot 10000 nye studenter bare ved Universitetet i Oslo, må vi starte nå. Det er ikke bare å ta imot nye studenter. Penger er én ting. Men vi må også bygge opp forskermiljø og infrastruktur som bygg, utstyr, studentboliger og ha nok lærere. Det er en uhyre tidkrevende prosess, sier Ottersen, som sier at han er dypt bekymret over situasjonen.

Savner plan.

–Vi har en samfunnsoppgave, og ut fra solidaritetshensyn kan vi ikke nekte å ta imot flere studenter. Men vi må også være solidariske mot dem som alt er i systemet. Hvis vi får kastet på oss mange nye studenter uten fullgod finansiering, vil det gå ut over kvaliteten, sier Ottersen.

Også de andre universitetene savner en plan. Forutsetningen for å ta imot flere studenter, er mer penger.

–Vi har diskutert ulike krisetiltak, og vurderer en femårig opptrappingsplan av antall studieplasser. Vi ønsker å kartlegge ikke bare hvor mange flere studenter vi skal ha, men også hva som vil være samfunnets behov, altså hva bør vi utdanne studentene til? sier viserektor Kuvvet Atakan ved Universitetet i Bergen.

Ved Norges Teknisk-Natur-vitenskapelige Universitet (NTNU) er de dessuten bekymret for at de ikke får nok studenter til realfagene.

–Vi har plass innenfor den strategien vi har i dag til å ta imot flere studenter forutsatt at plassene er fullfinansiert fra departementet. Vår bekymring er litt motsatt: Er det tilstrekkelig med ungdom på videregående som velger fag som gir dem kompetanse til å søke seg til teknologiske fag og andre realfag, sier prorektor Berit Kjeldstad.

Universitetet i Tromsø (UiTø) opplyser at de har god kapasitet til å ta imot flere studenter på de fleste utdanningene.

–Får vi de bevilgningene vi trenger, kan vi relativt raskt ønske velkommen flere studenter, sier prorektor Britt-Vigdis Ekeli ved UiTø.

Regjeringen har ikke planene klare

–Vi skal ikke bare presse inn flere studenter. Vi ønsker ikke overfylte lesesaler, og universiteter og høyskoler som skal ta inn masse studenter uten kvalitet i studiene, sier Aasland.

Hun sier at det fortsatt er uutnyttet kapasitet ved norske universiteter og høyskoler, og legger til at Regjeringen opprettet 3800 nye studieplasser i vår, da den så at søkertallene økte. Disse studieplassene gikk i hovedsak til lærer-, sykepleier- og ingeniørstudiene, hvor det trengs flere folk.

–Vi vil fortsette å tenke i de baner som vi har gjort til nå, og finne en balansegang mellom å styre studentene til profesjonsstudier der vi trenger arbeidskraft og til frie studier.

–Har dere planer for hvordan en vekst på flere ti tusen studenter skal håndteres?

–Nei, vi har ikke planer for det i dag, for vi vet ikke om dette slår til. Dette er prognoser. Der er klart at det vil bli en økning i studenttallene, men hvor stor den er, vet vi ikke. Vi må være forberedt på hvordan vi skal håndtere det. Derfor vil vi diskutere det ved hver budsjettbehandling, altså to ganger i året.

–Men er det god nok planleggingshorisont, dersom det kommer 100.000 flere studenter?

–Alle disse kommer ikke med en gang. Vi må være realistisk i forhold til hva som er prognoser og hva som blir virkelighet. Men det er viktig at vi er forberedt, og kan ta grep når vi ser hvordan utviklingen blir, slik vi gjorde i vår. Den beredskapen må vi ha hele tiden, sier Aasland.