Innholdet i brevet kan revolusjonere norsk veikvalitet, med sine krav om bredere veier, slakere svinger, flere forbikjøringsfelt og mykere områder langs veiene, men først og økt bruk av midtdeler. Dødsveier som har hatt for liten trafikk til å få midtdeler skal nå få det likevel.

Det er samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som har bedt Veivesenet vurdere å endre reglene for bruk av midtdeler.

Ville vært i live

”Hadde det vært midtdeler på denne strekningen, ville ikke ulykken skjedd. Da ville kollisjonen som utløste det hele ikke vært fysisk mulig.” Det fastslo regionveisjef Thorbjørn Naimak overfor Ap.no etter at fem personer omkom på E18 gjennom Lavangsdalen i Troms fredag 7. januar. Kollisjonen involverte fem kjøretøyer.

I dag er kravet for å bygge midtdeler, også kalt midtrekkverk, at veiene har en daglig gjennomsnittstrafikk (ÅDT) på 8000.

I brevet som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa nå mottar foreslår Veivesenet å senke kravet til 6000.

Om særskilte hensyn tilsier det, som høy ulykkesrisiko, skal man også kunne gå under dette kravet. Å følge opp de nye kravene vil ifølge Veivesenet koste 5 milliarder kroner, bare i økt bruk av midtdeler.

Lusker etter svenskene

Endringen innebærer et lite jordskjelv i norsk veipolitikk, og at Norge etter lang tids nøling følger etter svenskene. I Sverige har det lenge årlig blitt bygget over 200 km med såkalt møtefri vei, motorvei eller trefelts vei som oppgraderes med midtdeler. Erfaringen fra Sverige er at midtdelere reduserer antall drepte på veiene med 76 prosent, og antall hardt skadede med 46 prosent.

I Norge ble det i fjor bygget 25 km med møtefri vei, ny motorvei inkludert. Til tross for at Norge i fjor hadde det laveste antall omkomne i trafikken siden 1954, dør 45 prosent flere på norske veier enn på svenske.

Kleppa lover innsats

Regjeringen har tidligere kategorisk uttalt at man ikke kan bygge seg ut av dødsulykker på veiene

- Magnhild Meltveit Kleppa, innebærer dagens forslag en erkjennelse av at man faktisk kan komme langt med fysiske tiltak?

- Dagens forslag viser at midtrekkverk er et tiltak som påviselig har god effekt. Men utsagnet om at vi ikke kan bygge oss til en nullvisjon står fast. Årsaker til trafikkulykker er sammensatt, det må også løsningene være.

- Kan du love at dette blir fulgt opp?

- Det var jeg som ba om vurderingen, i februar. Jeg er glad for at Veivesenet har gjort en rask vurdering, og at de kommer med konkrete forslag. Jeg vil følge opp forslagene ved i første omgang å sende dem ut på høring. Jeg vet at flere av dem vil bli godt mottatt. Selv er jeg uavlatelig opptatt av å redusere tallet på drepte og hardt skadede, sier Kleppa.

Her er forslagene

Den 15. februar skrev Aftenposten at nye, planlagte strekninger på E39 i Møre og Romsdal og E6 i Finnmark nettopp var godkjent i Stortinget. Ingen av europaveiene skulle imidlertid utstyres med det tiltaket som er kjent for å ha aller best effekt for å hindre dødsulykker, midtdeler. Begge Veivesenets prosjektledere forklarte Aftenposten at veiene ikke hadde nok trafikk til å få midtdeler.

Den 21. mars skrev Aftenposten at Veivesenets egen ulykkesanalysegruppe (UAG) for Østlandet at veimyndighetene selv har det største potensial for å få ned tallet på dødsulykker. Gruppen hadde gjennomgått 60 ulykker i eget område.

Med riktige tiltak, som midtdeler, kunne utfallet vært endret i seks av ti tilfeller, og 32 liv kunne vært reddet, sa UAG-medlem Magnus Larsson.

E39, E6 og mange andre strekninger blir nå likevel aktuelle for midtdeler. Og, milevis av norske veier kan bli bredere og få generelt høyere kvalitet om forslagene i Veivesenets brev tas til følge av Regjeringen.

Dette er forslagene i brevet:

* Kravet til ÅDT senkes fra 8000 til 6000. Etter særskilt vurdering av enkelte strekninger kan kravet senkes ytterligere.

* Også veier med ned til 10 meters bredde skal kunne få midtdeler. Her vurderes rekkverkstyper som wire.

* Endringene vil gjelde for både riks- og fylkesveier.

Også smalere veier får hjelp

”Hvis vi skal komme ned på svensk nivå i ulykkesstatistikkene må vi jakte også på de ulykkene som skjer sjelden. Endringen innebærer ikke bare midtrekkverk og bredere vei, men slakere kurver og strengere krav til sideområdet,” heter det i brevet.

Veivesenet åpner også for bruk av toplanskryss av enklere standard enn i dag, slik at kryss som ellers ikke ville blitt bygget i to høyder kan få det.

Veivesenet har vurdert å åpne for midtdeler også på smalere vei enn 10 meter, men påpeker større fare for kø ved nødstopp, for blokkering ved hendelser, redusert fremkommelighet for utrykningskjøretøyer, trangere forhold for fotgjengere og syklister, og spesialtransport.

Wirerekkverk har vært omstridt i Norge. Motorsykkelforeninger har hevdet at de innebærer en trussel for motorsyklister.

I brevet fra Veivesenet heter det:

”Wirerekkverk har fordeler som de andre rekkverkene ikke har. De er mindre sikthindrende..og kan åpnes enkelt med menneskekraft¿Det er ikke påvist at wire medfører mer alvorlige skader på noen kjøretøygrupper enn andre rekkeverk.

Vil vekk fra klattvis utbygging

I brevet erkjenner Veivesenet at det i Norge har vært vanlig å bygge ut veinettet i korte biter over lang tid, det som er beskrevet som klattvis utbygging. Det har ført til strekninger der standarden varierer sterkt. Nå ønsker Veivesenet å komme seg bort fra dette, ved å bygge en ensartet standard.

”Vi har kommet til at krav til midtrekkverk som hovedregel bør være likt både for nyanlegg og utbredring,” heter det, samtidig som Veivesenet understreker at en slik hovedregel vil tvinge også kommunale veimyndigheter til å følge opp.

Også i tunnelene

Ap.no omtalte så sent som i går at en kraftig bedret europavei mellom Kristiansand og Stavanger vil få kilometervis med tunneler med to felt, uten midtdeler, om en av de fem alternativene som foreligger i dag vil bli valgt.

I dagens brev heter det om tunneler:

”Vi vil også se nærmere på overgangen vei/tunnel. På vei med midtrekkverk bygges vanligvis tofelts tunneler uten midtrekkverk av hensyn til rednings- og rømningsmuligheter.”

Det heter også:

”Vi har mye ugjort med midtrekkverk i Norge. Det viktigste er ikke bare å endre regelverket men å bygge mer midtrekkverk.”

Over 50 liv kan bli reddet

Veivesenet vil komme tilbake til totalbehovet for midtdeler i Norge, for motorvei og annen vei, og hvor mye man kan få til i løpet av en tiårsperiode.

Ifølge direktør for vei og transport i Statens vegvesen, Lars Erik Hauer, vil tallet på drepte og hardt skadde på norske veier gå ned med 35-40 per år, om man følger opp byggingen av midtdeler med dagens krav. Aftenposten har tidligere omtalt at 400 km norsk vei ved inngangen til 2011 hadde et spesielt stort behovet for midtdeler, etter dagens standard.

Om de nye kravene blir en realitet anslås at ytterligere 15 liv kan bli reddet - i året. Å redusere kravet til en ÅDT på 4000 ville kunne spart enda 15 liv i året, men en slik løsning vil ifølge Hauer få uoversiktlige konsekvenser for arealressurser, landskapskvaliteter, myke trafikanter og lokalmiljøer.

- Regjeringen har tidligere kategorisk hevdet at man ikke kan bygge seg ut av dødsulykker på veiene. Innebærer dagens forslag en erkjennelse av at man faktisk kan komme langt med fysiske tiltak?

- Det er helt klart at fysiske tiltak bidrar til reduksjon av trafikkulykker, sier Hauer.

- Det grepet vi tar nå, ved å gå ned i ÅDT, er for å ta med oss ulykker som skjer sjeldnere.

- Når blir det midtdeler langs E8 i Lavangsdalen?

- Etter planen begynner dette arbeidet i høst, sier Hauer.

Midtdelerforslag får positiv mottagelse på Stortinget