Kjempet for endringer innenfra

Fremdeles er Grete Vabo (49) kritisk til deler av menigheten "Samfundet"s liv. Fortsatt mener hun at det må stilles spørsmål ved menigheten og ledelsens sannheter, med tradisjoner tilbake til 1892. Men Vabo har erfart at det har latt seg gjøre å stille disse spørsmålene, innenfor menigheten, og at hun er vist tilstrekkelig tålmodighet til at hun har valgt å bli. Hun er glad for dette valget.

Blind lydighet.

Det er Aftenposten som i forbindelse med vår serie om lukkede trossamfunn har tatt kontakt med Vabo. For fem år siden ga hun ut boken "Åpent og ærlig", om sitt liv som medlem av "Samfundet". Her beskriver hun hvordan menigheten i alle år har hatt en ledelse som har tatt ansvaret for hva som er rett og galt, der medlemmene forventes å vise blind og ubetinget lydighet, der man ikke skal gruble over forhold man ikke forstår, og der man lærer at menighetens ledelse er valgt av Gud. Inntil for få år siden har menigheten holdt seg til bibler med gotisk skrift, og jentene går fortsatt med skjørt på menighetens skoler i Kristiansand og Egersund. Men Vabo noterer seg at menigheten endrer seg både i forhold til kleskoder, kvinners deltagelse i beslutninger og i forhold til raushet rundt tvil.

Identitet.

Endringene, og at Vabo har klart å holde fast ved en egen identitet, innenfor menigheten, har vært avgjørende for at hun har valgt å bli. - Det viktigste for meg er at jeg har funnet mitt eget ståsted. I stedet for å akseptere noen sterkt tradisjonelle sannheter har jeg gått ned i selve fundamentet for menigheten. Jeg har undersøkt hvordan den har begrunnet sitt ståsted. Gjennom denne prosessen er jeg blitt mindre avhengig av andres meninger. Jeg tror det er først når man er kommet så langt at man kan foreta et valg om å bli, eller gå ut. At jeg har stilt spørsmål, har gitt både meg og min familie vanskeligheter. Det har skapt uro i menigheten. I dag er jeg glad for menneskene her som har vært tålmodige med meg, som til tross for den strenge kulturen har gitt meg rom for refleksjon, sier Vabo.

Ikke kopi.

- Mitt budskap til unge i menigheten og til unge i andre, lukkede menigheter er: Du må arbeide for å finne ut hvem du selv er. Bare du kan ta ansvar for dette ansvaret. Du må ikke bare bli en kopi av andre medlemmer, av voksne medlemmer. Du må få en klar tanke om hvorfor du er med i menigheten, og om det er bibelens ord eller menighetens tradisjoner som styrer. Ofte kan nemlig menighetens kultur ta over, tradisjonen bli for sterk, sier Vabo.- Men det går an å få til endringer, selv innenfor konservative rammer. Endringer som grasrota må ta tak i, uten å gå for fort frem. Min erfaring er at dersom kritikken blir for sterk, mot ledelsen, trer forsvarsmekanismene i kraft, med avvisninger. Det blir ingen dialog. Jeg har selv til tider gått for hardt frem, og fått vanskeligheter. Det gjelder å finne en balanse, uten å gi seg. Jeg kan ha blitt mer forsiktig, men er ikke kuet, og stiller fortsatt spørsmål, sier hun.Boken fra 2000 førte til både motvilje og taushet, internt i menigheten. Men i ettertid har Vabo vært med på å starte bibelgrupper der både nåværende, kvinnelige medlemmer, kvinner som har gått ut av menigheten, og kvinner som ikke har tilhørt menigheten, er med. Gruppene er ikke nødvendigvis populære i menigheten, men de aksepteres.Vabo aksepteres.