Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Klart for norsk kvotehandel

Miljøvernminister Børge Brende har klar hovedtrekkene i det nasjonale kvotesystemet for klimagassutslipp. Deler av prosessindustrien blir ikke omfattet av kvotesystemet. De har i stedet inngått avtale med myndighetene om frivillige utslippskutt av klimagasser.

Kyoto. Regjeringen vil om kort tid oversende forslaget til kvotesystem til Stortinget. Dermed vil Norge for alvor være i gang med arbeidet med å innfri forpliktelsene fra Kyotoprotokollen. Tøffe utslippsreduksjoner må foretas i en rekke sektorer for å innfri miljjøavtalen.

Både miljøvernministeren, som har holdt høy profil i klimaforhandlingene, og konstituert administrerende direktør Kjell Wickstrand i Prosessindustriens landsforening (PIL), smilte fornøyd da de torsdag presenterte opplegget. Brende roser PIL for fleksibilitet og vilje til å påta seg større miljøforpliktelser enn konkurrentene i EU, mens industrien er glad for at den nå har fått på plass et system som gir stabile rammevilkår de nærmeste årene.

Kvotehandel fra årsskiftet

Målet er at kvotesystemet skal tre i kraft fra årskiftet 2005. Det vil omfatte industri som i dag ikke betaler C02-avgift, og som fyller kriteriene for å være med EUs planlagte kvotesystem. Det vil si energianlegg med kapasitet på over 20 megawatt og bedrifter innen oljeraffinering, jern- og stålproduksjon og produksjon av sement, kalk og glass.

CO2-utslipp fra disse kildene sto i 2000 for vel 10 prosent av Norges klimagassutslipp. I tillegg har altså prosessindustrien sagt seg villig til å redusere utslippene for bedrifter utenom disse områdene betydelige innen 2007. Årsaken til at ikke all prosessindustri er omfattet av kvotesystemet er at EU-landene har lagt opp til et internt system som holder disse sektorene utenfor.

- Vi legger opp til et kvotesystem mest mulig i samsvar med EU-systemet, slik at alle norske bedrifter som får kvoteplikt skal kunne handle kvoter med aktører i EU. Slik sikrer vi samme rammevilkår for industrien i Norge som for konkurrentene i Europa, sier Brende.

At han i tillegg har fått PIL med på en avtale som sikrer ytterligere reduksjoner av CO2-utslippene, gjør at han mener Stortinget får oppfylt sitt ønske fra 2002 om klimatiltak som favner bredt.

- Industrien får flere virkemidler enn den har i dag til å redusere utslippene, men uten at det går ut over konkurranseevnen, sier Brende.

Ikke ønsket

PIL ønsket i utgangspunktet ikke noe kvotesystem for sine medlemmer av frykt for å tape konkurranseevne. Samtidig har organisasjonen innsett at med Stortingets klare krav om tiltak som skal sikre norsk oppfyllelse av Kyotoprotokollen, må arbeidet med redusere utslippene fortsette.

Stortinget vil trolig behandle lovforslaget til nytt kvotesystem i løpet av høsten.

- Industrien har strukket seg langt for å oppnå en avtale med myndighetene. Avtalen bidrar til at Norge kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen, men sikrer også prosessindustrien en avklaring av viktige rammebetingelser. Vi er derfor godt fornøyd med at det har latt seg gjøre å komme frem til en felles forståelse, sier Erling Øverland, styreformann i PIL.

Klimagassutslippene fra prosessindustrien utenom gassraffinerier og ilandføring skal bli redusert med 20 prosent innen 2007, sammenlignet med 1990.

I følge PIL har prosessindustrien i perioden fra 1990 og frem til 2007 redusert utslippene med 31 prosent når det korrigeres for produksjonsøkningen.

Aluminiumsbransjen har for eksempel redusert utslipp per produsert tonn med hele 60 prosent innen få år.

- Det ligger i kortene at det blir et bredere kvotesystem etterhvert. Nå får vi gjort alle de tekniske forberedelser. Vi sikrer industrien et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, og vi får arbeidsfred frem til 2007 med å finne frem til teknologien som skal kutte utslippene, sier direktør Stein Lier-Hansen i PIL.

Han regner med at den merkostnaden industrien får frem til 2007, vil komme den til gode etterpå. Kuttene som følge av den frivillige avtalen vil utgjøre seks prosent av Norges totale utslipp av klimagasser.

Les også

Siste fra seksjon

Kvotehandel gir et land eller en virksomhet anledning til å handle med rett til å slippe ut klimagasser. Kyotoprotokollen forplikter verdens industriland til å redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser med 5,2 prosent fra 1990 til 2010. Norge kan øke utslippene med en prosent i forhold 1990-nivået. Veksten som har vært i utslippene i mellomtiden betyr kraftige kutt. En del av disse reduksjonene kan skje ved bruk at såkalte fleksible mekanismer, hvor kvotehandel er en. Andre tiltak er investeringer i utslippsreduserende tiltak i andre land, blant annet utviklingsland. Kritikerne av ordningen frykter at den gjør det mulig for store klimasyndere å betale seg ut av Kyotoforpliktelsene.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger