Klimaavtale baner vei for atomkraft

Atomkraft blir redningen for en rekke land som skal kutte klimautslippene, men likevel skaffe seg mer energi for å øke eller opprettholde levestandarden hos folk flest. Kravet om kutt i utslippene av CO2 slik en ny klimaavtale vil presse frem, kommer til å øke atomkraftens betydning.

Kinas president, Hu Jintao, slo i går fast at for å nå landets ambisjoner om å kutte betydelig i utslippene av karbondioksid frem mot 2020, vil det satse tungt på atomkraft.

- Atomkraft kommer nok tilbake i mange land. Vi ser at USA, Kina og andre land satser på det, sier statsminister Jens Stoltenberg i en kommentar til Aftenposten.

Selv i Europa er atomkraften i ferd med å få sin renessanse.

- Synes du det er bra?

- Jeg mener det hadde vært bedre om de satset på andre ting. Men det har ikke vært mulig, sier statsminister Stoltenberg, som sammen med stats- og regjeringssjefer fra 100 land diskuterte klima i FN tirsdag.

Politisk vilje

FNs klimakonferanse i New York ble hva det var lagt opp til: en slags politisk vekkelse.

Statsledere og regjeringssjefer understreket sin støtte til en klimaavtale i København på FN-toppmøtet som innledes i desember. Det er her en skal forhandle frem en etterfølger til Kyoto-protokollen.

Det var en viktig forskjell på dette klimamøtet og andre slike møter. Ifølge den franske presidenten Nicolas Sarkozy er det ingen som lenger må overbevises om at det er en klimautfordring.

Det var særlig to statsledere som folk ventet på under gårsdagens klimamøte, nemlig USAs president Barack Obama og Kinas president Hu Jintao.

Det er første gang at en kinesisk president deltar i generalforsamlingen i FN. USA og Kina, omtalt som G2, antas å sitte med nøkkelen til en mulig klimaavtale i København om 50 dager.

Obamas forslag til klimalov er fortsatt til behandling i Kongressen, men den amerikanske presidenten understreket at USA ønsker seg en avtale i København i sin tale.

Han malte et skrekkbilde: den høye prisen verden vil betale, dersom en ikke når en avtale i København.

- Jeg er stolt av at USA har gjort mer for å fremme ren energi og redusere karbonutslipp de siste åtte månedene enn i noen annen periode i landets historie, sa Obama.

Flere kinesiske løfter

President Hu Jintao lovet å redusere energiintensiteten i landets økonomiske vekst. Dessuten å øke skogsområdene i landet med 40 millioner hektar i forhold til 2005-nivået. Dette vil redusere CO2-utslippene, og skal skje innen 2020.

Dessuten understreket Hu Kinas vilje til å forsøke å utvide andelen ikke-fossile brennstoff, slik at disse skal utgjøre rundt 15 prosent av landets hovedenergikilder i 2020.

Det er for å oppfylle dette kravet at landet vil satse tungt på atomkraft.

Stoltenberg så positive trekk

Etter plenumssesjonen tirsdag formiddag understreket Stoltenberg den positive tonen under konferansen.

Han viste til Obamas klare forpliktelser for å jobbe for en avtale i København, de nye positive signalene fra Kinas statsminister og at Japans statsminister gjentok landets vilje til å kutte utslippene med 25 prosent.

Gamle eller nye toner?

- Men er ikke dette egentlig gamle toner, er det skjedd noe nytt her?

- Dette har aldri vært ment å være et forhandlingsmøte, og det er langt igjen. Det er ikke slik at vi er trygge på en avtale og langt ifra trygge på en avtale som er god nok. Men det er viktig å se de positive tegnene, understreker Stoltenberg.

Han legger til at det store problemet, forholdet mellom rike og fattige land og hvem som skal betale for klimakuttene, ikke er løst.

- Men det er likevel viktig å understreke at dette går i riktig retning, sier Stoltenberg.

FNs generalsekretær, Ban Ki-moon som ledet møtet understreket også at dette var et møte som skulle trekke opp politiske retningslinjer som gjorde at de ulike lands delegasjoner kommer til København med en politisk vilje til å inngå en forpliktende klimaavtale.

Skryt for klimaløfter

- Dette er første gang en kinesisk president står på en slik plattform og sier at Kina vil sette seg et mål om kutt i karbondioksidutslippene på mellomlang sikt. Dette er et viktig skritt, sa Yang Ailum, som er talsmann for Greenpeace i Kina.

Nobelprisvinner og tidligere visepresident Al Gore mente at den kinesiske presidenten hadde utvist imponerende lederskap.

Han trodde at Kina kunne komme til å gjøre enda større innrømmelser når selve forhandlingene kommer i gang.

Den offisielle kommentaren fra USA var også at de nye signalene fra Kina var et positivt bidrag.

Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen, som er vert for klimakonferansen, understreket også det politiske momentum som dette møtet hadde lagt grunnlaget for.

Den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, ønsker at de store økonomiene skal komme sammen til et ekstraordinært toppmøte om klima i november, like før forhandlingene i København tar til i desember. Dette var et av de konkrete initiativene Sarkozy kom med under klimatoppmøtet i New York.

Resultatet av dette møtet vil også bli tema når stats- og regjeringssjefer fra G20, 19 land pluss EU, møtes i Pittsburgh senere denne uken. Det gjorde verten, president Barack Obama, klart i går.