Store variasjoner i vær og vind - fra et år til et annet, fra en uke til den neste - er kjennetegnet på norsk natur. Flora og fauna er tilpasset endringene. Derfor har forskerne lenge trodd at norske arter ville være langt mer robuste for å møte klimaendringer enn arter i sørligere strøk hvor været er mer stabilt og forutsigbart.

Reagerer straks.

Men ny oppsiktsvekkende forskning snur opp ned på den oppfatningen.- Elgen er meget var for klimaendringer. En spesielt varm vår og forsommer fører til umiddelbar konsekvens for elgstammens reproduksjon - allerede året etter, sier professor i bestandsøkologi, Bernt Erik Sæther, ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Han er overbevist om at funnene er riktige, selv om klimaoppvarmingen foreløpig er moderat.- Vi ble svært overrasket over funnene, at vi klarer å se direkte konsekvenser av klimaendringer hos elgen som har store naturlige svingninger i bestandenes størrelse. Men vi er ikke i tvil. Alle analysene vi har gjennomført peker i samme retning, sier Sæther. Forskningsprogrammet på elg er en del av Forskningsrådets NORKLIMA-satsing.

Både bra og dårlig.

Forskerne har studert elgstammer over hele landet, med utgangspunkt blant annet i jegeres nøyaktige tellinger siden 1990 og frem til i dag. For enkelte områder er det brukt mye lengre tidsserier.- Det kanskje mest spesielle er funnet av at like klimavariasjoner får svært forskjellig utslag for elgene, avhengig av hvor de lever. Tidlig og varm vår i lavlandet på Østlandet fører nærmest automatisk til redusert reproduksjon året etter, mens tidlig og varm vår i fjellet får motsatt konsekvens. I Trøndelag har det negativ konsekvens, mens det i Nord-Norge slår positivt ut, sier professor Sæther.- Hva er forklaringen?- Tidlig vår i lavlandet betyr at plantene spirer tidlig. Vi antar at når elgkalvene fødes, har da maten allerede hatt tid til å bli stiv og full av fiber, slik at den er blitt vanskelig å fordøye. Kalvene vokser saktere og mange blir dårligere rustet til å møte vinteren. De som overlever vinteren får dårligere forplantningsevne, noe vi ser resultatet av allerede året etter. Men i fjellet er det motsatt. Tidlig vår betyr tidlig snøsmelting og flere og friskere planter, noe som gir overflod av mat.

Sårbart dyr.

- Elgkalven må vokse svært raskt de første månedene. Den veier bare 10- 14 kilo når den fødes, og viser seg altså å være svært følsom for klimaendringer. Deres kroppsvekst viser seg å bli som et barometer på klimaendringene. Utrolig nok - for vi trodde det var motsatt, sier professoren.Bernt Erik Sæther har tidligere gjennomført lignende undersøkelser på andre norske dyr. Og alt fra rådyr til fossekall og meiser viser det samme: Forventningen om at nordlige dyrearter ikke vil påvirkes av moderatene klimaendringer er feil. - De responderer alle raskt på et endret klima. Rådyrbestanden øker, men variasjonene fra år til år er store - og faktisk følger de store endringene sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Vi ser altså at enormt store variasjoner i rådyrpopulasjonene følger de store klimaendringene, sier han.

Redusert jakt?

De funn Sæther og resten av forskningstemaet gjør, vil kunne få betydning for elgjakten mange steder i Norge. Noen steder må kvotene reduseres, andre steder kan de økes. Forskerne er imidlertid svært usikre på hva som kan skje fremover. Kanskje vil elgen mer eller mindre forlate områder som tradisjonelt har vært elgjegernes favorittområder. - Vi vet rett og slett ikke, men vi går nå i gang med å se de funn vi har observert i sammenheng med scenariene for forventede klimaendringer. Det eneste vi vet sikkert, er at de klimaendringene som allerede er skjedd i Norge har hatt effekt, og det til tross for at temperaturstigningen hittil tross alt har vært moderat, sier Sæther.