Les også: Slik forandres kloden vår
Først midt i påsken skal klimapanelet offentliggjøre den andre av tilsammen tre delrapporter. Den første, som omhandler den vitenskapelige dokumentasjonen av hva som skjer med klimagassutslipp og temperaturøkning, ble lagt frem i Paris i februar. Aftenposten har fått tilgang til det endelige utkastet, "final draft", til andre delrapport som skal legges frem i Brussel 6. april.
Bakoversveis.
Fikk verden bakoversveis i februar, vil den neste rapporten kanskje gjøre enda større inntrykk. For her er det ikke snakk om teoretiske modeller for mulig fremtidig temperaturstigning og kompliserte teorier for CO2-kretsløp som er i fokus. Denne gangen gjelder det allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss.Klimapanelet skriver at de nå med langt større sikkerhet enn ved forrige rapport i 2001, og på basis av forskningsrapporter fra alle deler av verden, kan slå fast at natur og økosystemer på alle kontinenter og flere havområder allerede er påvirket av klimaendringer og økt temperatur. I 2001 brukte panelet betegnelsen "high confidence", nå skriver de "very high confidence". På vitenskapelig språk betyr det at sjansen er mer enn ni ut av ti, altså så sikker som noen forsker noen gang vil være i en rapport.
Fysiske endringer.
Panelet nevner følgende påviste endringer i det fysiske naturmiljøet:* Større og flere sjøer under isbreer, med økt risiko for flomutbrudd.* Redusert stabilitet i grunnen i fjell- og permafrostregioner. Flere is- og fjellras i fjellområder.* Endringer i flora og fauna, fra den mikroskopiske biomassen til store rovdyr, i Arktisk og Antarktis.* Tidligere og større vannføring i elver fra isbreer vår og sommer.* Økt temperatur i innsjøer og elver over hele verden.
Biologiske forandringer.
Klimapanelet skriver at de er svært sikre på at påviste forandringer hos dyre- og plantearter skyldes høyere temperatur. Det er påvist:* Tidligere vår i flere regioner med bladsprett på løvtrær, fugletrekk og egglegging. * Spredning av nye plante- og dyrearter til områder som før var for kalde for dem.* Basert på satellittobservasjoner siden 1980-tallet dokumenteres tidligere vår, lenger vekstsesong og økt produksjon av biomasse som følge av økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren.* Større mengder alger og plankton i havområder ved høye breddegrader.* Fiskearter starter vandringer tidligere og vandrer lenger.
Bevisene.
Klimapanelet bruker spesielt tre bevisrekker for å kunne slå fast at disse påviste endringene skyldes menneskeskapte klimaendringer. For det første passer en rekke forskningsrapporter som dokumenterer endringer, som hånd i hanske med klimamodeller hvor menneskeskapte og naturlige klimaendringer er uttrykkelig separert. I mer enn 85 prosent av tilsammen 29 000 datasett som er gransket, har de biologiske forandringene i naturen passet overens med det forskerne på forhånd hadde varslet og ventet som resultat av økte temperaturer. Basert på alle rapportene konkluderer de med at det er svært usannsynlig at temperaturøkningene og de biologiske forandringene alene skyldes naturlige variasjoner i natursystemene.Men forskerne er også nøye med å skrive at det fortsatt gjenstår mye forskning før de endelige bevisene på at lokale endringer i økosystemer skyldes globale klimaendringer. For det første er for få natursystemer grundig nok undersøkt, og for det andre er det ofte langt større naturlige variasjoner i temperaturer enn på et gjennomsnittlig globalt plan. Men, skriver FN-panelet, det er likevel klart at man med høy sikkerhet kan slå fast at menneskeskapt global oppvarming de siste 30 årene har hatt en merkbar innvirkning på de fysiske og biologiske systemene i verden.
Påvirker helsen.
Klimapanelet skriver at det er vanskeligere å slå fast hvordan klimaendringene til nå direkte har påvirket menneskers virke, enn effektene på de ikke-utbygde delene av verden. Årsaken er at for eksempel våre landbruksområder og havneområdet påvirkes av en rekke andre faktorer. Men IPCC skriver, med middels sikkerhet, at endel kystsoner er påvirket av erosjon som følge av høyere havnivå, og at tidligere vår på nordlige breddegrader har endret skogbruket. Panelet skriver også at på flere områder er menneskers helse direkte berørt med langt flere dødsfall i hetebølger i Europa og Asia, økt omfang av infeksjonssykdommer i flere regioner og langt flere tilfeller av pollenallergi på den nordlige halvkule. Klimaendringene har også påvirket livet til spesielt urinnvånere i arktiske strøk og i fjellstrøk lenger sør.
Les også: Slik forandres kloden vår
Kommentarer