Klimaendringer vil gjøre Arktis ugjenkjennelig. Isbjørn, hvalross og fugler finner ikke isdekkede områder å leve på, og flere og kraftigere stormer kan tvinge urbefolkningen til å flytte.
Ny rapport. Dette er noen konsekvenser av den svært raske oppvarmingen som nå skjer i arktiske områder. De dramatiske økologiske prosessene beskrives i Rapporten Arctic Climate Impact Assessment (ACIA). Den fremlegges i en rekke land i dag, og er den hittil mest omfattende gjennomgåelsen av miljøtilstanden i de følsomme nordområdene.I konklusjonene fra arbeidet til de 250 forskerne, som har sammenstilt eksisterende forskning og gjort nye undersøkelser, heter det at de arktiske områdene nærmest vil bli ugjenkjennelige.
Dobbelt fart
Oppvarmingen skjer dobbelt så raskt som i verden forøvrig, og kan i verste fall gjøre Arktis isfri om 50 til 100 år. Issmelting i et slikt omfang vil gjøre det svært vanskelig for isbjørn, sel, hvalross og flere sjøfuglarter å finne et stabilt og trygt livsgrunnlag. I dag er det anslått at 600 millioner fugler lever i arktiske områder.Noen bestander vil minke, andre vil stå overfor dramatiske tilpasninger, i verste fall utryddelse. Rapporten slår også fast at samfunn hvor mennesker i uminnelige tider har drevet fangst, kan forsvinne når dyrebestandene trues. Allerede i dag merker urbefolkningen at livsgrunnlaget bokstavelig talt er i ferd med å svikte under bena deres i form av mindre is.Rapporten vil bli lagt grundig merke til fordi endringer i nordområdene er antatt å være et forvarsel om klimaendringer på kloden forøvrig. Endringene som foregår, beskrives også som irreversible. Det er altså ikke mulig å snu utviklingen. Det beste vi kan håpe på, er at det ikke går så fort som de verste scenariene beskriver.
Nye sykdommer
Permafrosten vil også smelte, kystområder vil erodere som følge av hyppigere stormer, og nye arter vil forstyrre et biologisk miljø som har vært beskyttet av stabil kulde. Blant annet kan det komme en rekke nye sykdommer med nye dyr. Noen av sykdommene kan også bli overført til mennesker.De urovekkende klimaendringene knyttes til menneskeskapte utslipp av drivhusgasser fra bilkjøring og industri. I tillegg frykter forskerne at CO2 som i dag er lagret i permafrost og hav, vil frigjøres og forsvinne ut i atmosfæren som følge av smelting og varmere hav.I rapporten understreker de at det er mye usikkerhet knyttet til fremskrivningen av klimaendringen. For å beregne issmeltingen mates kraftige datamaskiner med ulike forutsetninger. Feilkilder er vanskelig å unngå, samtidig som forskerne vet at de ikke kjenner alle de fysiske og økologiske sammenhengene i naturen.Men det de vet, og som er noe av utgangspunktet for den historiske rapporten, er at nordområdene, med sine store hav- og isområder, er viktig for klimaet også i andre deler av verden.Men et varmere Arktis er ikke ensbetydende med bare negative forhold. Mindre is betyr også muligheter for mer sjøtransport og utvidede fiskerier.
Politisk strid
Disse mulighetene blir likevel neppe nok til å dempe politikernes bekymring, når ministrene fra landene i Arktisk Råd, det vil si USA, Canada, Russland, Norge og de øvrige nordiske land, møtes på Island denne måneden. Et av spørsmålene de får på bordet er om rapportens urovekkende konklusjoner skal munne ut i politisk handling. USA, som har stilt seg bak den omfattende forskningsinnsatsen, har lenge gjort det klart at landet mener det foregår nok arbeid med å begrense virkningene av klimaendringene. Handling nå
Derfor er allerede de internasjonale miljøorganisasjonene på banen med klare oppfordringer. - Den store smeltingen har begynt. Denne rapporten viser at klimaendringer skjer nå, og understreker at det er akutt behov for handling fra de arktiske nasjonene. De må redusere klimautslippene, sier lederen for klimaprogrammet i WWF Nicola Saltman.
