Knekkes psykisk av ventetiden

I desember 2005 dro Adrian Lorentsson til Tel-Aviv for å skrive særoppgave om konflikten mellom Israel og Palestina. Med seg hadde han et brev fra ordføreren i Hamar til myndighetene i vennskapsbyen Khanyonis på Gaza-stripen. Men brevet skulle vise seg å bli kimen til et mareritt: På flyplassen i Tel-Aviv ble han anholdt av israelske sikkerhetsfolk som hadde fattet mistanke om at han var politisk opprører, etter å ha funnet brevet i bagasjen hans. Lorentsson ble avkledd og avhørt i 10 timer av bevæpnede vakter. Han husker de sjekket kroppsåpningene hans, og at han bare ville rømme, men de fleste opplevelsene er tåkelagt som i en fjern drøm.Vi møter Lorentsson på Numedal Folkehøgskole i Buskerud hvor ungdomsgruppen til Mental Helse har avholdt sommerleir de siste dagene.Etter en traumatisk natt ble han løslatt med en advarsel om ikke å ta kontakt med palestinere. Ti dager senere, vel hjemme i Norge, feiret han nyttårsaften på et middagsselskap sammen med familien. Plutselig begynte maten å lukte sterke kjemikalier. Et gult lys begynte å blinke intenst i sidesynet. Lorentsson ble livredd. De forferdelige minnene fra avhørsrommet var kommet tilbake. Lukten og blinkingen fra renholdsbilen som kjørte omkring på flyplassområdet. Han led av posttraumatisk stressyndrom.

Ble sykere.

I løpet av de neste ukene ble han verre. Moren overtalte ham til å søke hjelp hos fastlegen. Da han endelig turde å fortelle fastlegen hva han strevde med, kom det store sjokket: Hjelpen var måneder unna.Ventetiden ble preget av redsel, frustrasjon og avmakt. Å ikke vite når han skulle få hjelp, ble uutholdelig. I tillegg til posttraumatiske stressreaksjoner, ble han deprimert. Lorentsson ønsker den nye garantien velkommen, men mener den er for lite ambisiøs.- Det er flott at de endelig innfører en garanti, men 65 virkedager er altfor lenge, mener han. - Fordi jeg ikke hadde noen konkrete utsikter til å få hjelp, ballet det på seg. Jeg følte meg hjelpeløs og mutters alene. Hadde jeg hatt et hjelpeapparat som fanget meg opp raskere, hadde jeg kanskje sluppet unna lettere, sier han.Lorentsson mener at for barn og unge er det mer dramatisk å måtte vente lenge på hjelp. - Ungdomstiden er en periode av livet der ting skjer raskt, da er det viktig at psykiatrien klarer å henge med. Går man på skole og detter ut, oppleves det som en katastrofe, sier han.

Rosenrød garanti.

Mental Helse Ungdom er en medlemsstyrt ungdomsorganisasjon og en vaktbikkje for barn og unges psykiske helse. De klarer ikke å se for seg hvordan myndighetene skal overholde det de nå lover, og etterlyser ressursene som skal underbygge garantien.Marit Søndenaa (24) og Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen (20) påpeker at det siden 2000 har vært en tredobling av polikliniske konsultasjoner av barn og unge i Norge.- Garantien er litt for rosenrød, sier hun. Ventetiden har økt det siste året, gjennomsnittlig ventetid er nå oppe i 88 dager på landsbasis. På det verste må man noen steder vente ett år eller mer. Hvordan skal de korte ned ventetiden når stadig flere trenger hjelp, og det mangler ressurser?