Kraftig motstand mot KrF-forslag

Dersom mor eller eller far går ned til 80 prosent stilling mens barnet er under seks år, skal staten dekke halvparten av inntektstapet.

Slik ønsker KrF at foreldre skal få mulighet til å tilbringe mer tid med barna før skolealder. Ifølge partiet vil ordningen koste en milliard kroner, dersom ti prosent benytter seg av det.

Men forslaget møter sterk kritikk, både fra faglig hold og fra Stortinget.

- Må koste penger

Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy, sier at bare det å videreføre dagens offentlige velferd vil kreve en kombinasjon av økt arbeidsinnsats og økt skattebyrde.

- Norge har allerede en høy skatt på arbeid og relativt rause overføringer til dem som ikke kan jobbe. I en slik situasjon og med eldrebølgen foran oss vil subsidiering av fritid være et underlig skritt, sier han.

Holmøy mener det må lønne seg å jobbe, fremfor å ta fri.

- Det er viktig at folk flest konfronteres med den reelle kostnaden ved å ta fri. Hvis folk synes de får mer glede av å ta seg mer fri enn det får av det de kan kjøpe for den inntekten de da går glipp av, så er det en helt grei sak.

- Men det må lønne seg å arbeide og koste penger å ta fri. Det er dessuten ikke bare en selv som taper inntekter på at man ikke jobber. Det gir også mindre skatteinntekter som skal finansiere den offentlige velferden

På 1990-tallet lanserte KrF kontantstøtten, der foreldre fikk støtte for å bli hjemme med barna, som et alternativ til barnehage.

- Får ikke bunnlinjen til å gå opp

Forslaget som nå kommer fra partiets programkomite, er en tilpasning til dagens situasjon, sier stortingsrepresentant Dagrun Eriksen.

- Vi har vært opptatt av hvordan familien ser ut i 2011, og da har vi funnet at mange småbarnsfamilier ønsker litt mer slakk når det gjelder tid. Man da vil de ikke få bunnlinjen til å gå opp i etableringsfasen, sier Eriksen.

Erling Holmøy ved SSB sier forslaget til KrF nå fremstår som mer radikalt enn kontaktstøtten.

- Jeg synes generell subsidiering av deltid innebærer en mer radikal de-stimulering av arbeidsinnsats enn kontantstøtten. Men jeg tar forbehold for at kun kjenner innholdet i forslaget fra media, sier Holmøy.

Høyre skeptisk

KrFs forslag møter motstand fra alle hold på Stortinget. Ifølge NRK vil hverken Arbeiderpartiet eller Frp være med på forslaget.

Også i Senterpartiet og Høyre, som begge støttet konstantstøtten, er det betydelig skepsis.

- Jeg er skeptisk til velferdsreformer som skal subsidiere de som velger å jobbe mindre enn i dag, sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen.

Han er tilhenger av å gi småbarnsfamilier mer fleksibilitet, men tror ikke Norge har råd til å støtte folk som ikke jobber.

- Litt av problemer er at vi de siste 40 årene har tatt oss råd til mer og mer av sånt, sier Isaksen til Aftenposten.no.

Senterpartiets familiepolitiske talsperson Christina Ramsøy mener forslaget vil gjøre det lettere for enkelte grupper å være hjemme enn andre. Det vil blant annet føre til flere deltidsstillinger i helsesektoren, tror hun.

- I helsesektoren sliter man med uønsket og ønsket deltid. Med dette forslaget vil de fleste ønske seg en 80 prosent stilling. Da vil man få flere deltidsstillinger, sier Ramsøy.

- Vil føre til flere barn

I stedet ønsker hun tiltak innenfor to-inntektsmodellene - at både mor og far jobber - ved økt engangsstønad.

- Jeg tror man heller må se på hvordan man få en praktisk støtte til foreldre, sier Ramsøy, og peker blant annet på husmorvikar som et tiltak.

KrFs Dagrun Eriksen sier forslaget er begrenset til at en av foreldrene kan gå ned i 80 prosent stilling.

- Det vil fortsatt være mest lønnsomt å være i full jobb, sier Eriksen.

Hun mener forslaget vil være lønnsomt på sikt, fordi mer tid med barna vil føre til familieforøkelse.

- Vi må ha ordninger som gjør at vi føder flere barn, sier hun.