Krenkes ikke av karikaturtegningene

Er hovedvekten av norske muslimer dypt religiøse og bakstreverske uten respekt for demokratiske verdier, eller bekjenner de seg til ytringsfriheten i like stor grad som majoriteten? Svaret er ikke like opplagt som man kan få inntrykk av i mediene, mener deltagerne i nettverket LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold).

– De som fremstår som talsmenn for innvandrere, som Islamsk Råd, Muslimsk Studentersamfunn og Osman Rana, er tradisjonalister. De konstruerer en muslimsk identitet som gir inntrykk av at muslimer flest er mer konservative enn de faktisk er. Når media intervjuer lederen for Islamsk Råd, tror folk fort at det bare er slike muslimer som bor i Norge. Men vi er mange som ikke føler oss krenket av karikaturtegningene.

Det sier sykehuslegen og venstrepolitikeren Tina Shagufta Kornmo, tolken og skribenten Shakil Rehman og seniorrådgiver Sylo Taraku. De tre er alle 30–40 år. De er ikke født i Norge, men har innvandret til Norge i ung alder fra muslimske land. De møttes sist vår etter et debattmøte på Litteraturhuset i regi av Aftenposten. Der fant de sammen fordi de alle ønsket å vise solidaritet med kontroversielle Sarah Azmeh Rasmussen, som brente et slør på kvinnedagen for å markere avsky mot undertrykking av kvinner i islams navn.

Motvekt

Siden den gang har de etablert det liberale nettverket LIM, sammen med noen majoritetsnordmenn. Etter angrepet mot den danske tegneren Kurt Westergaard, mener de det er nødvendig å markere at den muslimske identiteten ikke er entydig konservativ. De vurderer å gjøre det løse nettverket om til en mer formell organisasjon.

– Nordmenn trenger å vite at vi er mange liberale innvandrere, og at vi danner en motvekt mot tradisjonalismen. Ikke minst at vi er mange som ikke føler oss krenket av karikaturtegningene, slik man kan få inntrykk av i avisene, sier Tina Shagufta.

De tre utfordrer nå både Islamsk Råd og Muslimsk Studentersamfund til å sammen organisere en demonstrasjon mot bruk av vold i religionens navn, og for ytringsfrihet.

– Demonstrasjonen må inkludere støtte til tegner Kurt Westergaards rett til å ytre seg. Det bekymrer oss alle sammen hvordan ekstremistene får lov til å diskreditere islam og muslimer, sier Sylo Taraku.

Han tror likevel ikke en slik demonstrasjon vil samle like mange som protestene i 2006, der tusener av muslimer Europa rundt krevde respekt for sin religion i protest mot karikaturtegningene.

– Det er mye lettere å mobilisere de som føler seg krenket. Hvor mange nordmenn kan du mobilisere til å vise sin solidaritet med Westergaard? Sikkert ikke mange, for det føles ikke like sterkt. Men det er likevel viktig å markere støtte til ytringsfrihet som verdi, sier Taraku.

Kritisk

Shakil Rehman er svært kritisk til Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry, som han mener ikke viser tilstrekkelig solidaritet med den danske tegneren.

– Chaudhry mener det var galt å trykke tegningen. Men jeg synes ikke det var galt, det var en ytring. Han likestiller trykkingen og volden når han mener begge sider må besinne seg. Alle er enig om at tegning ikke skal resultere i vold, men jeg vil ha debatten: Var det i det hele tatt galt at han tegnet dette? De muslimske lederne som mener det, lever i en annen tid. Vi lever i en tid der det skal være ytringsfrihet. De feiltolker også islam. Muhammed ville ikke at folket skulle lage tegninger av ham fordi han ikke ville at tilhengerne skulle tilbe ham. Å tegne ham for å vise hans menneskelige sider, derimot, er i tråd med hans lære, sier Rehman.

– Dere skylder på mediene og sier det skapes et feil bilde. Men hvorfor har dere ikke selv vært på banen tidligere?

– Da de første muslimene kom til Norge, var de tidlig ute med å samle seg om steder å be. Det var helt legitimt. De oppdaget også at de fikk økonomisk støtte til det. Derfor er svært mange organisasjoner religiøse. Vi som er sekulære, har hverken økonomi eller steder å møtes. Men nå ser vi at dette ikke går lenger. De konservatives uttalelser skaper bare større kløfter mellom nordmenn og innvandrere. Det var også en vekker for oss å oppdage at godt utdannede, annengenerasjons innvandrere som Osman Rana markerte seg som konservative, sier Rehman.