I avhør har Anders Behring Breivik sagt at han ringte politiet ti ganger i løpet av de fatale timene fredag 22. juli. To ganger skal han ha kommet gjennom og sagt at han ønsket å overgi seg. Loggene fra samtalene kan gi svar på mange ubesvarte spørsmål.
– Det har hersket en del uklarheter om hva som ble sagt i samtalene mellom siktede og alarmsentralen. Derfor har jeg spurt om å få tilgang til fullstendige lydlogger, slik at jeg kan høre nøyaktig hva som ble sagt av siktede og av alarmsentralen, sier Geir Lippestad, Anders Behring Breiviks forsvarer.
Lippestad utelukker ikke at de aktuelle 112-loggene kan få en viss betydning for straffesaken.
– Det kan ha strafferettslig betydning dersom siktede, med hans egne ord, ønsket å kapitulere på et tidligere tidspunkt enn det han gjorde. Det kan i tillegg si noe om hans motiv og hans formål akkurat på det tidspunktet han ringte inn. I tillegg er det også viktig å få klarhet i hvordan alarmsentralene fungerte og om de er riktig dimensjonert for katastrofer, sier Lippestad.
Advokat Sigurd Klomsæt er bistandsadvokat for en av de overlevende fra Utøya. Han venter også utålmodig på innsyn i loggene.
- Lett å besvare
– Mange av spørsmålene som nå kommer opp om politiets innsats, kan lett la seg besvare. Flere pårørende har snakket med ungdommer som ble drept på Utøya på et meget sent tidspunkt. De kan ikke vente ett år på kommisjonen for å få svar. Flere av dem synes også det er helt ubegripelig at gjerningsmannen ikke ble tatt på et tidligere tidspunkt, med de ressursene politiet har tilgjengelig i dag. Samtidig får vi ikke tilgang til helt grunnleggende fakta fra politiets 112-logger, sier Klomsæt.
Bistandsadvokat John Christian Elden tar for gitt at lydloggene vil inngå i saksdokumentene som vil bli oversendt advokatene dersom det kan kaste lys over forhold i straffesaken.
«Det er imidlertid viktig at politiet i første fase får samlet inn all informasjonen, så får vi som skal bruke denne som bistandsadvokater og forsvareren etterhvert ta del i den som et ledd i vårt arbeide med saken», skriver Elden i en e-post til Aftenposten.
Ubesvarte spørsmål
Loggene fra politiets operasjonssentral vil ikke bare gi svar på innholdet i samtalene mellom Behring Breivik og alarmsentralen. Tre uker etter massakren på Utøya er det ennå ikke klart hvorfor den første politipatruljen som ankom Utvika kl. 17.52, ble satt til å observere og skaffe informasjon, i stedet for å rykke rett ut på øya. Politipatruljen ventet i stedet på innsatsmannskaper fra Buskerud og Delta-troppen fra Oslo, som ankom 18.09. Kl. 18.27 overga Anders Behring Breivik seg.
Loggene kan også vise hvorfor politiet ikke ba om helikopterressurser etter terrorbomben i Regjeringskvartalet, og hvorfor man valgte å bruke en egen og uegnet båt til operasjonen på Utøya. 112-loggen vil også fortelle hva slags informasjon politiet fikk inn, og nøyaktig når de fikk den.
– Følger godt med
Spesialenheten for politisaker «følger godt med» på det som kommer frem i mediene rundt håndteringen av terroraksjonene, blant annet at siktede skal ha forsøkt å overgi seg pr. telefon til politiet uten at han opplevde at det ble tatt alvorlig. Det opplyser sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus.
De har ikke mottatt noen anmeldelser etter politiets håndtering av terrorhandlingene.
– Vil det være aktuelt for Spesialenheten å gå gjennom lydloggene fra Operasjonssentralen i Søndre og Nordre Buskerud?
– Det er ikke uvanlig at vi går gjennom lydlogger i sammenheng med saker hos oss. Men foreløpig har vi ikke sett grunn til å vurdere noe straffansvar i forbindelse politiets arbeid 22. juli, sier Presthus.
Forsvareren og bistandsadvokater håper at samtalene mellom Anders Behring Breivik og alarmsentralene kan gi svar på de mange ubesvarte spørsmålene rundt Utøya-massakren. Her fra leteaksjonen etter at Behring Breivik var arrestert.
