• Politiet får bare lov å sitte på DNA-profiler til straffedømte og dem som er under etterforskning. Men Folkehelseinstituttet mener de skal kunne sitte på mer enn det politiet gjør.

    FOTO: Lise Åserud/NTB Scanpix

Folkehelsa med DNA-snuoperasjon:

Krever å få lagre DNA-profiler til uskyldige og voldtektsofre i tre år

Folkehelseinstituttet vil lagre DNA-profiler fra mange flere enn politiet får lov til.

Det er gått to år siden Datatilsynet avslørte at det som da het Rettsmedisinsk institutt satt på et DNA-register av tusenvis av nordmenn . Dette inkluderte både straffedømte, uskyldige, vitner og kriminalitetsofre. Det er dette instituttet som gjennomfører DNA-analyser for det norske politiet.

Tilsynet mente det var ulovlig, men instituttet har kjempet mot. Nå er saken til behandling i Personvernnemnda, Datatilsynets ankeinstans.

Har du tips til denne saken? Kontakt Aftenpostens journalist her

Rettsmedisinsk institutt er nå underlagt Folkehelseinstituttet (FHI) og divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen bekrefter at de ikke har slettet noen DNA-profiler.

- Det er i påvente av Personvernnemndas avgjørelse, sier han til Aftenposten.

Det betyr at de har lagret tusenvis av prøver som hører til både straffedømte, personer som er under etterforskning, samt frikjente personer, vitner og fornærmede.

Jørg Mørland, som var divisjonsdirektør før Eggen, sa til Aftenposten for ett år siden at «Personopplysninger om vitner og fornærmede skal i utgangspunktet bare lagres frem til saken er avsluttet.»

Bjørn Magne Eggen, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, ved et av lagrene hvor biologiske prøver blir oppbevart.

FOTO: Arild Færaas

Men direktør Eggen har ikke samme syn, og nå har Folkehelseinstituttet snudd.

- Som et akkreditert laboratorium må vi lagre alt vi gjør i minst tre år, sier han til Aftenposten.

Dette inkluderer blant annet DNA-profiler til voldtektsofre, fordi det også blir tatt DNA-prøve av dem samtidig som gjerningsmannens DNA blir analysert. Det er for å skille offerets DNA-profil fra overgriperens profil.

Datatilsynet står på sitt

Fagdirektør Cecilie Rønnevik som har hatt ansvaret for denne saken hos Datatilsynet siden saken startet, er helt uenig med Folkehelseinstituttet.

- Vi mener fremdeles at de må ha et rettslig grunnlag, og det har de ikke nå.

Datatilsynet tolker loven slik at Folkehelseinstituttet ikke kan sitte med mer informasjon enn det Kripos har lov til å sitte med.

LES OGSÅ: Riksadvokaten vil at flere havner i DNA-registeret

Da saken først ble kjent i mars 2011 kalte Datatilsynet saken «et grovt tillitsbrudd». VG Nett som først skrev om saken fikk kontakt med flere vitner og fornærmede som reagerte på at DNA-profilen og deres personopplysninger ikke var slettet - noe de hadde tatt som en selvfølge.

Menneskerettighetene

Advokat Arild Humlen, leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, mener at dersom Folkehelseinstituttet ikke har et klart hjemmelsgrunnlag, bryter det med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Å beholde sensitiv informasjon knyttet til enkeltpersoner er et inngrep overfor borgerne. Og da kreves det at den nasjonale lovgivningen gir rett til det, sier Humlen.

Advokaten mener også at en person som bistår politiet med sin DNA-prøve skal få vite at det kan bli lagret over lengre tid.

Professor Ragna Aarli
 Professor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen er ekspert på DNA og straffeprosess.

- Jeg skjønner motivasjonen til Folkehelseinstituttet. Om de skal utveksle DNA-prøver med utlandet må de være akkrediterte.

Men hun vil ikke ta noen klar stilling til hvem som har rett i denne striden. Hun tror heller ikke at utfallet av denne saken vil få noen betydning for politiets bruk av DNA i etterforskningen.

- Men det kan ha betydning for muligheten for at DNA-profiler til andre enn mistenkte og straffedømte kan komme på avveie.

Aftenposten har også spurt Norsk akkreditering om saken og de sier på generelt grunnlag at de ikke krever noe som er i strid med norsk lov.

Uenighet om lover

Nå er det altså Personvernnemnda som skal avgjøre om Datatilsynet eller Folkehelseinstituttet har rett. De vil avgjøre om vitner, ofre og uskyldige som har gitt fra seg sin DNA-prøve vil få den slettet.

Noe av uenigheten mellom tilsynet og FHI har blant annet gått på om arkivloven gjelder dem eller ikke, samt om Datatilsynet har begått saksbehandlingsfeil. Kripos har også vært uenig med Datatilsynet om en DNA-profil automatisk er en personopplysning (noe Datatilsynet mener).

Det aller siste som har skjedd i saken er at FHI har sendt et brev til Personvernnemnda hvor de mener at det ikke er de som skal være part i saken, men Kripos og de andre oppdragsgiverne FHI har.

Les også

Ingen kan kreve at DNA-materiale slettes

- Dette er et lovtomt rom, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

Det stiller Datatilsynet seg uforstående til. Også Kripos undrer seg over det.

- Vi sliter med å forstå at de ikke skal være en part i denne saken. Selv om de gjør analyser på vegne av oss, har de et selvstendig ansvar for det gjør, sier Vigleik Antun, assisterende sjef i Kripos.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

DNA-lagring

Bør FHI få lagre alle DNA-profiler de har i tre år?

Dette er DNA

Forkortelse for deoksyribonukleinsyre.

DNA er arvemateriale som finnes i alle celler.

Menneskenes gener finnes i DNA-molekylet.

Hvert menneske har unik DNA. Hadde man strukket et DNA-molekyl helt ut, ville det vært over én meter langt.

DNA-test kan brukes til å kartlegge slektskap, til å diagnostisere enkelte sykdommer og i kriminalsaker.

DNA-profilen i seg selv kan bare brukes til å identifisere noen.

DNA-registrene

  • Det norske politiets DNA-register består av tre ulike registre: identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret.
  • Identitetsregisteret omfatter per i dag dem som har en DNA-profil og som er dømt til fengsel i minst to måneder eller blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Også dem som er i etterforskningsregisteret i forbindelse med etterforskning av en sak og blir dømt til noe som er mildere enn 60 dagers ubetinget fengsel havner i identitetsregisteret.
  • Etterforskningsregisteret gjelder dem som har en DNA-profil og er under etterforskning for kriminalitet som kan føre til fengsel.
  • Sporregisteret omfatter DNA-profiler som er knyttet opp mot kriminelle handlinger, men som man ikke kjenner identiteten til.
  • Politiets DNA-identitetsregisteret inneholder snaut 30.000 profiler fra straffedømte personer.
  • Da DNA-registeret først ble opprettet i 1998 var det bare forbrytere som bedrev svært alvorlig kriminalitet som ble lagret i DNA-registeret. Men i 2007 vedtok Stortinget at det skulle gjelde alle som ble dømt til fengselsstraff i to måneder eller lenger. Det har ført til en eksplosiv vekst av nordmenn i DNA-registeret.
  • Stortingsvedtaket åpnet for at alle nordmenn i fremtiden som får en straff, utenom forenklet forelegg, kan havne i DNA-registeret. Det er riksadvokaten som har fått myndighet til å gradvis utvide antallet som skal registreres.
  • Dersom du først er havnet i registeret etter en slik fengselsstraff vil du i utgangspunktet være i det livet ut.

Kilde: Justisdepartementet/Bergens Tidende/Aftenposten.

 

Siste nytt