-
Beitelaget i Leksdalen frykter at over femti dyr er tatt av ulven. Nå vil de ha helikopter i jakten på ulven.FOTO: ILLUSTRASJONSSteinar Fugelsøy/ADRESSEAVISEN
Krever helikopterjakt
Men ingen vil betale for letingen etter «nåla i høystakken».
AV: fredrik dyrnes svendsen
Søndag ble streifulven i Nord-Trøndelag sitt siste offer funnet. Et lam ble avlivet etter å ha gått med store skader i en knapp uke.
- Dette er en ganske desperat situasjon. Vi frykter at ulven skal komme tilbake til vårt område igjen. Nå vil de fleste bønder få sendt opp et helikopter, sier Håvard Sesseng, leder i Leksdal fellesbeitelag til adressa.no .
Til sammen er 29 sau og lam funnet drept eller skadet i Leksdal.
I tillegg er det funnet fem offer i Sondalen. Flere bønder har også meldt om savnede dyr og voksne dyr med manglende lam. Sesseng forteller at de belager seg på minst 50 tapte dyr.
Rein spesielt sårbar
Nå har også Dyrevernsnemnda engasjert seg i arbeidet med å få et helikopter opp i lufta. De mener hensynet til reinen i området krever mer effektiv jakt.
- Dette er en spesielt sårbar og utsatt tid. Kalvene er nå halvannen måned gammel og enda blir noen kalver født. Rein reagerer også med frykt og uro bare ved tilstedeværelsen av ulv. Vi frykter dyrelidelser selv om ulven ikke går til angrep. Attpåtil kommer hensynet til sauen, sier sekretær Ivar Hanem i Dyrevernnemda i Sør-Innherred.
Derfor har nemnda nå sendt brev til Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag, Statens Naturoppsyn (SNO) og Stjørdal, Meråker og Selbu kommune, der de ønsker seg jakt med helikopter. Argumentene går på dyrevelferden både til sau, rein og andre tamdyr, men også ulven selv. Jakt over lang tid vil ikke være i ulvens interesse heller, skriver nemnda i brevet.
Ingen vil betale
Torsdag 17. juni innvilget Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fellingstillatelse på ulven. Deri ligger tillatelse til å bruke helikopter. Dermed blir det opp til Stjørdal kommune, som har ansvaret for jakten, om de ønsker det.
- I utgangspunktet vil det ikke bli brukt helikopter, nei. Vi har forespurt SNO, men de har avslått fordi de mener kostnaden er større enn nytten, og verken SNO eller Fylkesmannen kommer til å ta regningen for helikopterbruken, sier Rune Saursaunet i Stjørdal kommune.
Tore Solstad i SNO har liten tro på at helikopterjakt vil være til hjelp.
- Sannsynligheten for å lykkes i dette terrenget er forsvinnende liten. Samtidig vet vi at ressursbruken blir veldig veldig stor. Det gjør at vi ikke kan gi den type bistand, sier han.
Ifølge Solstad er den beste strategien å vente til neste angrep kommer.
- All erfaring fra lignende type fellingsforsøk viser at ferske spor er veldig viktig. Så man må nesten vente til man finner ferske kadaver. Det er slik de lykkes på felling av bjørn, sier Solstad.
- Helikopterjakt aldri lyktes
Også Direktoratet for naturforvaltning er skeptisk til bruk av helikopter i denne type jakt. Direktoratet har flere ganger i løpet av vinteren gitt tillatelse til å jakte rovdyr med helikopter.
- Vi har erfaring fra mange situasjoner opp gjennom årene, og helikopterjakt på barmark har ikke lyktes én eneste gang. Dyrene går i ett med vegetasjonen, og en kan ikke gå etter spor som på vinteren, sier seniorrådgiver Morten Kjørstad.
Han tror heller konvensjonell jakt er løsningen, selv om dette også er vanskelig.
- Det felles rovdyr på barmark hvert eneste år, og den eneste løsningen er å organisere jakten på best mulig måte, sier Kjørstad som poengterer at han uttaler seg på generell basis.
Les også
Siste fra seksjon
-
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
27 mai 2012 10:22
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.


Kommentarer