Flere FN-organisasjoner får regelrett slakt for ineffektivitet og svake resultater i en grundig britisk evaluering fra tidligere i år. Britene kutter nå støtten til fire organisasjoner og truer med å kutte til ytterligere fire. Norge gir til sammen 390 millioner til syv av de åtte på bunnen.
- Norge er representert i styrende organer i over 15 FN-organisasjoner. For Regjeringen er det blitt et mål i seg selv å bruke FN som kanal for bistand, til tross for at organisasjonen ikke leverer. Denne holdningen må opphøre, sier bistandspolitisk talsmann i Frp, Peter N. Myhre.
Høyre er på samme sporet:
- Vi må ta den britiske gjennomgangen alvorlig. Det er jo FN-organer som får regelrett slakt. Norge er elendige til å vri støtte fra dem som ikke leverer, til dem som leverer. Utviklingsminister Erik Solheim har snakket om dette flere ganger, men oppfølgingen hans er lik null, sier Gitmark.
Høyre ønsker, i motsetning til Frp, ikke å kanalisere mindre gjennom FN-systemet. Høyre vil tvert imot at mer av den norske bistanden skal gå via multilaterale organisasjoner. Men Gitmark understreker at det da dreier seg om de effektive organisasjonene.
Fire mister støtte
UN Habitat (bosettingsprogram), ILO (arbeidsorganisasjonen), Unido (industriutvikling) og Unisdr (katastrofefond) mister nå britisk støtte, etter den kritiske gjennomgangen av de 43 multilaterale organisasjonene som fikk støtte fra det britiske utviklingsdirektoratet (DFID).
Den norske støtten i 2011 er: UN Habitat: 87 millioner, ILO: 94 mill., Unido: 40 mill. og Unisdr: 9 mill.
Gjennomgangen vurderte "value for money" opp mot målene til britisk bistandspolitikk, kampen mot fattigdom og for helse og utvikling. Vurderingen rangerte også institusjonene etter i hvilken grad de kunne dokumentere resultater, hvorvidt de er tungrodde og byråkratiske og hvor lett det er å få innsyn. De fire nevnte organisasjonene kom verst ut.
Ytterligere fire organisasjoner er under spesiell observasjon, med trussel om kutt dersom britene ikke ser raske forbedringer: Unesco (utdanning, forskning, kultur) Fao (landbruk), The Commenwealth Secretariat og International Organisation for Migration.
Den norske støtten i 2011 er: Unesco: 11 mill. og Fao: 149 mill.
Målrettet flytting
Artikkelen "15 milliarder i tåkeheimen" i Aftenposten 17. november beskrev mangel på innsyn i Norges bidrag til FNs utviklingsfond (UNDP). Utviklingsfondet kom forholdsvis bra ut av den britiske undersøkelsen, men det understrekes at resultatene derfra varierer.
Myhre mener Norge nå må gjøre som Storbritannia, nemlig å gjennomgå grundig hver enkelt multilateral organisasjon vi gir penger til, og så kutte støtten til de som ikke kan dokumentere tilstrekkelige resultater. Frp-eren er særlig kritisk til å støtte ILO og Unesco, fordi de kommer svært dårlig ut på effektivitet.
Makt bak krav
- Spørsmålet er ikke om det er manglende resultater av FN-organisasjonene og UNDPs virksomhet. Det er slått fast i flere uavhengige rapporter de siste årene. Spørsmålet er hva Norge velger å gjøre med dette, sier Myhre.
Han mener Norge må kreve at UNDP så snart som mulig offentliggjør alle sine interne revisjonsrapporter og publiserer disse. Medlemslandene må i dag be om slik informasjon, og kan ifølge Myhre nektes innsyn dersom landet hvor revisjonen er foretatt nekter.
Høyre har foreslått i Stortinget at Norge evaluerer FN-organisasjonenes effektivitet annethvert år og lar det få konsekvenser for hvem som får midler. Forslaget fikk støtte fra opposisjonen, men møtte en kald skulder fra regjeringspartiene.
Mens Frp vil kutte samlet norsk bistand med 7 milliarder, foreslår Høyre bare å kutte bistandspotten med 700 millioner.
