• Daniel Øsmo Green fikk etter eksamen høre av sensor at han blant annet hadde for mye tekst på Powerpoint-presentasjonen han hadde forberedt hjemme.

    FOTO: Monica Strømdahl

Krever opprydning i eksamenskaos

Noen 10.klassinger bruker store deler av muntlig eksamen til å holde forberedte foredrag. Andre får ikke vite oppgaven sin før eksamensdagen. - Elevene kan oppfatte dette som blodig urettferdig, mener sentrale skolepolitikere som krever opprydding og mindre lokale forskjeller.

 

Alle landets tiendeklassinger har i disse dager vært oppe til sin første muntlige eksamen. Det er nesten det eneste de har felles.

- Dette er forvirrende og ikke tillitvekkende. Det er på tide at det ryddes opp, sier lederen av Stortingets utdanningskomité, Marianne Aasen (Ap).

Aasen går langt i retning av å foreslå en felles nasjonal muntlig eksamen i grunnskolen.

- Like regler innen ett fylke bør være minimum. I dag er de lokale forskjellene altfor store, sier hun.

Enorme forskjeller

Skolepolitikerne forklarer de store forskjellene med et upresist rundskriv fra Utdanningsdirektoratet og stor lokal handlefrihet. Politikerne var ikke klar over disse store forskjellene før Aftenposten presenterte dem for dem.

Dette spriker:

* De fleste trekker et tema de kan fordype seg i på forhånd, men noen får selv velge ut ifra et sett med oppgaver.

* Svært mange elever holder et foredrag de har forberedt hjemme i minst to dager.

* Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Noen kan få svært mye hjelp av foreldre til å utarbeide et foredrag, andre får liten eller ingen hjelp.

* I noen kommuner holder elever forberedt foredrag i 20 av de 30 minuttene eksamenen varer, i andre 15 eller bare ti minutter. Det betyr at tiden til utspørring av elevene i etterkant av foredraget varierer enormt.

* Utdanningsdirektoratet omtaler ikke det forberedte foredraget som en del av ”selve eksamen” og sier det som hovedregel ikke skal utgjøre en del av vurderingsgrunnlaget. Dette er ukjent for mange elever og foreldre og en god del lærere.

* I noen kommuner er det forberedte foredraget fjernet. Her får elevene på forhånd bare trekke et tema de kan fordype seg i, men de får ingen oppgavetekst før på skolen en halv eller en hel time før de går inn i eksamenslokalet.

To eller fire dager

I tillegg til disse forskjellene får noen elever mye lengre tid til å lese seg opp enn andre. Elever som onsdager får vite hva de kommer opp i – eksamineres påfølgende fredag. Elever som får beskjed fredager eksamineres ikke før tirsdagen etter. Dette skyldes sentralt gitt regler om at fri- og helligdager ikke telles med.

Urettferdig

Aasen påpeker at elevene er opptatt av hva som er rettferdig og at karakterene de får, teller når de konkurrerer om opptak til videregående skole.

Hun misliker sterkt at noen elever kan bruke lang tid på å forberede en presentasjon hjemme, siden foreldrenes ulike utdanningsbakgrunn er det som i størst grad påvirker elevenes resultater.

- Når de også kan påvirke selve eksamenen, forsterkes dette ytterligere, sier hun.

Også Høyres skolepolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, spør om det er elevene man prøver når eksamen legges opp på en måte som gjør at man ikke har kontroll med hvem som faktisk skriver foredraget. Hun sier forskjellene kan oppfattes som ”blodig urettferdige” og etterlyser en oppryddingsaksjon.

Venstres Trine Skei Grande mener regelverket blir mer og mer uklart for hver detaljert presisering Utdanningsdirektoratet kommer med i nye rundskriv.

Uklart hva som bedømmes

- Yes! Daniel Østmo Green var fornøyd da han fikk vite at han kom opp i RLE – religion, livssyn og etikk til muntlig avgangseksamen. A-magasinet fulgte ham da han forrige fredag gikk opp på Brannfjell skole i Oslo.

Både han og klassekameratene trodde det foredraget de forberedte hjemme i forkant av eksamenen, var en viktig del av den. Det var det ikke, sier Utdanningsdirektoratet.

Begge teller

Utdanningsdirektoratet har de siste årene strammet inn regelverkt fordi den forberedte presentasjonen tok all tiden under muntlig eksamen noen steder. Det er nå tydeligere enn før presisert at det skal stilles spørsmål i etterkant, både om temaet elevene har forberedt seg på – og i prinsippet om alle andre deler av pensum.

Under eksamensforberedelsene spurte A-magasinet faglæreren om hvor stor vekt det ville bli lagt på foredraget sammenlignet med spørsmålsrunden.

- Det er vanskelig å si med tanke på de nye reglene. Begge deler teller. Normalt vil den frie samtalen i etterkant vise elevenes kunnskap og refleksjon. Den vil nok veie litt tyngre, uttalte Irene Memia Mejri, som var en av to sensorer for Daniel og Nicolai.

Teller normalt ikke

Men Utdanningsdirektoratet har en helt annen oppfatning av hvordan regelverket skal tolkes.

- Regelverket sies tydelig at det normalt ikke er arbeidet gjort i forberedelsestiden som skal vurderes, for eksempel en powerpoint-presentasjon, sier seniorrådgiver Sissel Skillinghaug.

- Elevene får selvsagt ikke selve oppgaven før på eksamensdagen, presiserer hun og omtaler spørsmålene i etterkant av hele presentasjonen som ”selve eksamen”.

Assisterene rektor på Brannfjell skole, Knut Larssen, sier han stiller seg ”undrende hvis det er slik” som Utdanningsdirektoratet sier.

solveig.ruud@aftenposten.no

Les også

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Eksamensregler

Ifølge de sentrale reglene skal eleven vite hvilket fag de prøves i 48 timer før – pluss eventuelle fri- og helligdager.

Eksamen kan organiseres i to deler, der den første delen er en forberedelsesdel og den andre er ”selve eksamen”.

Rammen er inntil 30 minutter pr. elev.

Faglærer utarbeider oppgaver og kan være en av to sensorer i tillegg til én ekstern.

 

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Slik bodde romfolk på 50-tallet

På Tullinløkka kan du oppleve hvordan reisende rom levde før.

Krever betaling før bensinfylling

Bensinstasjonene er lei av tap.

Tjenester