Krever politiavtale med Pakistan

Rahila-saken, trippeldrapet på Kalbakken og Rehman-saken har en viktig fellesnevner: Mangelen på samarbeid mellom norsk og pakistansk politi har vanskeliggjort etterforskning og straffeforfølging.Politiembetsmennenes landsforening frykter at drapsmenn og andre kriminelle går fri fordi norsk og pakistansk politi ikke utveksler opplysninger. Nå etterlyser de et mer formalisert politisamarbeid mellom de to landene.- Pakistanere utgjør en stor befolkningsgruppe i Norge. En liten gruppe av disse oppfører seg ikke som de skal, og de har mulighet til å flykte til Pakistan for å unndra seg forfølgelse. Dette er et problem for politiet i dag, og det er derfor åpenbart at Regjeringen må ta tak i dette, sier leder Curt A. Lier i Politiembetsmennenes landsforening.

Får støtte.

Utspillet støttes av Statsadvokatenes forening.- Det er alvorlig for straffesaksbehandlingen at saker ikke blir skikkelig etterforsket og belyst på grunn av manglende samarbeid, sier leder Erik Førde.Ambassadør Janis Bjørn Kanavin ved Norges ambassade i Islamabad etterlyser også bedre samarbeid.- Vi har behov for et bedre samarbeid mellom pakistansk og norsk politi. Dette gjelder både i saker der norske borgere er ofre og i saker der de er gjerningspersoner, sier Kanavin.

30 000.

Pakistanere utgjør den største innvandringsgruppen i Norge, foran svensker og irakere. I dag bor det over 30 000 mennesker i Norge med innvandrerbakgrunn fra Pakistan, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).De fleste førstegangsinnvandrere fra Pakistan har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere og i forbindelse med familiegjenforening. De har derfor ikke vært utsatt for politisk forfølgelse i hjemlandet, og mange har fortsatt tette bånd til Pakistan. Dette gjør det ifølge mange kilder Aftenposten har snakket med ekstra viktig å etablere gjensidig forpliktende avtaler mellom norsk og pakistansk politi.

Dødsstraff.

Norske myndigheter skylder på at Pakistan er et land som praktiserer dødsstraff, og at norsk politi ikke kan utlevere personer eller opplysninger som kan føre til at noen blir dømt til døden.Flere kilder som ønsker å være anonyme peker på at problemet bunner like mye i norsk motvilje mot å sette seg ned til forhandlingsbordet.- Jeg tror dette her strander hos den sentrale påtalemyndighet i Norge. Man må ikke trekke konklusjoner før man har forsøkt å forhandle seg frem til en løsning. Problemet her er at vi må snakke om ting det er ubehagelig å snakke om, dødsstraff. Det er mye enklere å lukke øynene, sier en sentral kilde.En annen kilde foreslår følgende utgangspunkt for en eventuell forhandling:- Dersom opplysninger fra norsk politi fører til domfellelse og dødsstraff, kunne man bli enige om en administrativ ordning der dødsstraffen automatisk blir omgjort til livsvarig fengsel.De alle fleste Aftenposten har snakket med mener dagens situasjon er uholdbar.- Hvis det er slik at folk får en følelse av at skal man gjøre opp med noen så gjør det i Pakistan, så er det meget uheldig, sier en kilde.

Etterlyser politisk initiativ.

Curt A. Lier er enig i at Pakistans relativt omfattende bruk av dødsstraff er et problem.- Men det må være mulig å få til en eller annen form for ryddig samarbeidsavtale med pakistanske myndigheter. Vi utfordrer Regjeringen til å ta initiativ, sier Lier.Politiembetsmennenes landsforening vil nå sette ned et fagutvalg for å se på mulige løsninger.