Kriminelle er farligst i trafikken

Det var grytidlig morgen for 12 år siden. Langs E134 ved Solbergelva utenfor Drammen står 20 år gamle Ellen-Margrethe Gimre og venter på å bli hentet av en venninne som skal kjøre henne til jobb. Så langt kom hun aldri.

I 150 kilometer raser en bil bortover den rette strekningen. I et tiendedels av et sekund skjærer den over i motgående kjørefelt og meier ned Gimre. Først 110 meter inne på et jorde stoppet bilen – uten bremsespor. Ellen-Margrethe Gimre dør momentant. Sjåføren var en 25 år gammel mann som hadde tyvlånt bilen og kjørte i narkorus. Han hadde ikke førerkort.

–Det føles fryktelig meningsløst. Hun var en levende jente som hadde alt foran seg – og så avsluttes livet så brutalt og brått.

Ellen-Astri Bugge er tilbake på stedet der datteren døde. Selv om det har gått tolv år, tenker hun hver dag på det grusomme øyeblikket da hun fikk beskjeden fra presten.

–Hele livet raste sammen for meg. Og for hele familien, og alle vennene.

Rasende.

Bugge forteller at hun har vært rasende på den unge mannen som drepte datteren. Han ble dømt til tre års ubetinget fengsel for uaktsomt drap, som han sonet åpent.

Flere ganger etter hendelsen, også mens han sonet, har han kjørt stjålet bil uten førerkort. Han ble også dømt for mange andre forhold før ulykken, blant annet legemsbeskadigelse i forbindelse med et torpedooppdrag.

Tidligere straffede viser seg nå å være de farligste i trafikken.

Utrykningspolitiet har i samarbeid med SINTEF gransket alle de 425 dødsulykkene som skjedde på veiene i 2004 og 2005. De har spesielt vært ute etter å studere førerne som kjørte ulykkesbilene.

Ikke så overraskende har de funnet at unge og rusede førere er overrepresenterte blant dødsbilistene. Litt mer overraskende er det kanskje at 35 prosent av dødssjåførene er tidligere straffet.

–Det er ikke tilfeldig, sier seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF. Også tidligere har forskere funnet klare sammenhenger mellom kriminell adferd og det å være utsatt for ulykker.

Tøye grenser.

–Trafikken er en del av samfunnet for øvrig, og gjenspeiler det. De som er «rufsete» i andre sammenhenger er det også i trafikken. De som har et «avslappet» forhold til lover og regler generelt, har det også i trafikken. De som er villige til å tøye grenser på ett område, gjør det ofte også på andre. Dessuten skjer et betydelig antall alvorlige ulykker i forbindelse med at kriminelle handlinger begås, for eksempel i forbindelse med flukt fra et åsted, sier Moe.

Sammenhengen mellom det å mangle respekt for lover og regler på forskjellige områder blir enda klarere når forskerne ser nøyere på ulykkene, og skiller de mer eller mindre hendelige uhellene fra dem som skyldes klart uforsvarlig opptreden i trafikken. Tallene viser at tidligere straffede kjører mer grisete enn andre, de er oftere ruset, de kjører ofte for fort og for aggressivt. Og de dreper oftere uskyldige mennesker.

Klanderverdig.

–I omtrent halvparten av dødsulykkene kan ingen sies å ha opptrådt klanderverdig. I bare 18 prosent av de ulykkene er gjerningsmannen straffet. I dødsulykkene hvor det er opptrådt klanderverdig, er de tidligere straffede skyldig i 51 prosent, sier Moe.

Man vet altså at tidligere straffede representerer en fare i trafikken.

Men hva så? Hvordan kan UP bruke resultatene i arbeidet for å redusere antall trafikkulykker?

–Ved å være bevisst på at veien er en arena for kriminalitet og ved å jobbe for trafikksikkerhet ved å fokusere på høyrisikogruppene. De kriminelle er helt klart blant dem, for eksempel som rusede narkotikakurerer som kjører rundt i stjålne biler.

Vi er allerede blitt flinkere til å fokusere på potensielt farlige sjåfører, har pågrepet 1300-1400 norske og utenlandske kriminelle sjåfører og vi i UP beslaglegger nå like mye narkotika i våre kontroller som et middels politikammer. Nye teknologiske hjelpemidler gjør oss flinkere til å plukke ut stjålne biler og andre som vi vet er et risikomoment i trafikken, sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård.

Ukjent andel.

Aftenposten har ikke funnet noen som kan si hvor stor andelen av straffede personer er i samfunnet som helhet, men forskerne er ikke i tvil om at de er kraftig overrepresentert som sjåfører i dødsulykker.

Ellen-Astri Bugges største ønske er at kriminelle skal få bedre oppfølging. Hun forteller at mannen som drepte datteren hadde oppsøkt psykiatrisk hjelp, men ikke fått plass, bare noen uker før hendelsen.

–Sånne som han burde aldri vært i trafikken, han burde vært fulgt tett opp, og ikke fått gå fritt rundt for seg selv. Det føles som en hån mot oss etterlatte at han har kjørt rundt og vært en fare for andre kort tid etter at hun døde, avslutter hun.