Kriminelle slapp unna da politiet protesterte

Les også:

Det er fredag 15. september 2008. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal flere politibetjenter avlegge den obligatoriske skyteprøven. Vanligvis er det lett match. Men denne fredagen er annerledes. Noe er galt, og flere av de vanligvis så treffsikre betjentene bommer på blinken. Dette regnes som starten på det som er blitt kalt «politikonflikten», som først var over i juli i fjor.

- Det var en veldig vanskelig periode, og jeg håper det går mange, mange tiår til vi opplever noe lignende igjen, sier politimester Kåre Songstad i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

Det var i hans distrikt det først ble en åpen konflikt. Da han fikk høre at mannskapene hadde bommet på blinken, reagerte han.

- Jeg ble kraftig irritert, noe flere kan bekrefte. Men vi var opptatt av ikke å lage en offentlig sak ut av det da, sier han.

- Dette var ikke en aksjon som vi sto bak. Men det kan ha vært en spontan reaksjon fra politibetjentene på en dum uttalelse fra politidirektøren om at hun var glad for at lønnsveksten i politiet var lavere enn andre steder i staten, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Einar Endresen.

Færre narkotikasaker

Gjennom de neste ti månedene var politiet stadig i nyhetsbildet med bom på skytebanen, overtidsnekt og demonstrasjoner i uniform. Og selv om politiet og staten i fjor sommer begravde stridsøksen, fikk konflikten store konsekvenser for kriminalitetsbekjempelsen.

En politimann i sivil undersøker lommene til en narkoman i Nygårdsparken i Bergen under en aksjon tidligere i sommer. Politikonflikten bidro til mager narkotikafangst for mange politidistrikter i fjor. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

FOTO: Paul S. Amundsen

Og det er på saksområdene som krever at politiet er aktive og finner saker, at politikonflikten var spesielt merkbar:

- Vi deler politimestrenes syn på at manglende aktivitet på grunn av politikonflikten særlig påvirket de egenproduserte sakene til politiet, som narkotika- og trafikksaker, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik i POD.

- Dugnadsånden forsvant

I Oslo politidistrikt var målet å produsere 250 alvorlige narkotikasaker. De endte på 185.

«Tendensen må snus da det ikke er noen tegn til at mengden narkotika i hovedstaden er lavere», heter det i kommentarene fra Politidirektoratet.

I Hordaland var målet 90 alvorlige narkotikasaker i 2009. De endte på 63.

- Noe av den dugnadsånden som tidligere preget etaten, forsvant. Vi arbeidet jo selvsagt overtid når vi ble beordret, men arbeidet mot narkotika krever at du jobber på en annen måte.

Et stort antall polititjenestemenn var samlet i Oslo hvor de marsjerte til Stortinget for å markere misnøye med at regjeringen ikke tar politikrisen på alvor. Foto: Lise Åserud/SCANPIX

FOTO: Åserud, Lise

Sigve Bolstad, som er leder i Oslo Politiforening, mener det bredte seg en kultur for å beordre folk på jobb i tide og utide. Folk ble ofte beordret på jobb, mens kone og barn sto klar utenfor politihuset med helgepakket bil.

- Det kom til et punkt der folk hadde jobbet nok overtid. Det rammet både politimennenes helse og familien. Det går ikke i lengden, mener han.

Lysere utsikter

Etter at politikonflikten var over i fjor sommer, har stå-på-viljen kommet tilbake.

- Vi føler at vi ble satt pris på og verdsatt igjen. Det ga en motivasjon i korpset, sier han.

Rogaland politidistrikt var også blant de første distriktene som merket konflikten.

- Den gikk ut over det meste, spesielt narkotikabekjempelsen og oppklaringsprosenten. Det ble mye vanskeligere å få folk til å jobbe overtid. Men nå ser situasjonen mye bedre ut, og vi har bedre resultater på de fleste områder, sier politimester Geir Gudmundsen.

I morgen legger Politidirektoratet frem halvårstall. Og de blir langt lystigere lesning enn for fjoråret.

- Vi ser at mange politidistrikter kan vise til langt bedre resultater for det siste året, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik.