Kritiserer helsevesenet for mangelfull oppfølging etter spontanabort

- Vi ringte først og fikk lege på besøk fordi jeg kjente at noe var galt. Han ga meg to Paracet og ba meg om å hvile. Ett døgn senere hadde jeg mistet jenta mi, sier Linda Delerud.

Det er 12 år siden hun mistet sitt første barn i uke 17 av svangerskapet. Et lite år etter mistet hun sitt andre. En gutt i uke 22. Til slutt, i desember 2001, ble Martine født i uke 27. På veggene i leiligheten på Kjeller henger bildene tett i tett: Martine, slektninger, Martine.

- Jeg er nok litt hønemor, ja. Jeg vet hvordan det er å miste et barn, så jeg passer ekstra godt på, sier Delerud.

Vanligere enn folk tror

- Spontanabort er vanlig, vanligere enn folk tror. Veldig mange kvinner har en historie bak seg med spontanabort, men det snakker man ikke så ofte om. Det er et underkommunisert tema, og dermed er mange kvinner uforberedt på at det kan skje, sier Anne Eskild, professor ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus.

- Graviditet i dag er ofte planlagt, som så mye annet i livet vårt. Kvinner ønsker å ha full kontroll over reproduksjonen, og flere er uforberedt på at det kan gå galt. Andre føler at de ikke har fått til å være gravid. Men spontanabort er biologens måte å rydde opp på. Som regel skyldes det store feil i utviklingen av svangerskapet.

Økende alder

På de siste 40 årene har gjennomsnittsalderen hos mor ved første fødsel økt med fem år. Eskild har tidligere skrevet om sammenhengen mellom alder og spontanabort.

- Risikoen for spontanabort øker med mors alder. Derfor har nok også forekomsten av spontanaborter økt. Når man spør kvinner i 40-årsalderen, har mange minst én spontanabort bak seg, sier hun.

Delerud var 29 år gammel da hun og samboeren prøvde å få barn første gang. Hun skulle ønske at man kunne snakke mer om følelsene som oppstår når man en kveld legger seg og er gravid, og våkner neste dag uten barn i magen.

- Det er tomt. På sykehuset første gang fikk vi heller ingen informasjon. Enkle spørsmål som "hvor er fosteret?" surret rundt i hodet mitt. Heldigvis kom vi i kontakt med en jordmor til slutt. Hun fortalte oss at vi kunne ha begravelse, sier hun.

På de to gravstenene står det friske blomster, kosedyr og en siste hilsen: "Sov søtt."

- Det mangler to, og jeg lurer fremdeles på hva som gikk galt. Det er nesten det verste, å ikke vite hvorfor, sier Delerud.

På gravstenene til Aurora og Alexander står det friske blomster.

FOTO: TOM A. KOLSTAD

Jakten på forklaring

Psykiater Anne Nordal Broen publiserte i 2006 en omfattende studie der hun så på ettervirkninger etter provoserte og spontane aborter. Kristin Løge Aanestad har i sin prosjektoppgave på medisinstudiet fra tidligere i år sett nærmere på disse dataene, blant annet på kvinnenes tanker om spontanabortens årsaker.

- En gruppe mente at aborten skyldtes noe som de selv ikke hadde kontroll over, en gruppe var frustrert over at de ikke fant noen logisk forklaring på hvorfor de spontanaborterte, og hos en tredje gruppe fant man tanker om at aborten var selvforskyldt eller en straff for noe, sier Aanestad.

Hun fant også at flere kvinner var svært kritiske til helsevesenets håndtering.

- Noen kvinner fikk følelsen av å være på et samlebånd. Andre oppga mangel på empati og bruk av tekniske og vanskelige begreper som årsaker til at de opplevde møte med helsevesenet som vanskelig, sier Aanestad.

Delerud er enig i kritikken og forteller om to helt forskjellige opplevelser de to gangene hun mistet et foster. Mens hun den andre gangen opplevde å få lov til å bli flere dager på sykehuset, måtte hun første gang hjem alene etter et par timer.

- Det er så lite som skal til for at man skal føle seg bedre. Den andre gangen satt en sykepleier og holdt meg i hånden. Ikke lenge, men nok til at jeg følte meg mindre alene. Det skal ikke så mye mer til, sier hun.

helene.skjeggestad@aftenposten.no

Nye svangerskap

• Senere graviditeter etter en spontanabort går i de aller fleste tilfellene bra. Dersom en kvinne har hatt flere enn tre aborter etter hverandre, vil legen starte utredning for forsøke å finne årsaken til de gjentatte abortene.
• For å være sterkest mulig både fysisk og psykisk til et nytt svangerskap, er det noen som hevder at man kanskje bør vente to til fire måneder etter en abort, før man prøver å bli gravid igjen. Forskning viser imidlertid at det er ingen grunn til å vente.
• Risikoen for en ny spontanabort er ikke høyere om kvinnen raskt blir gravid igjen. Unntaket er dersom det har oppstått en infeksjon i forbindelse med aborten. Da bør man vente litt. Kilde: NHI.no