Kritisk mangel på bakkestyrker - vil ha store endringer i Forsvaret

Det er noen av de tyngste forskerne i Forsvarets forskningsinstitutt som i tre år har sett på om det mulig å holde Norge med tilstrekkelige, kampklare bakkestyrker slik Forsvaret utvikler seg.

Svaret er nei.

Konklusjonen er at Norge i dag mangler bakkestyrker som kan håndtere både kriser i fredstid og krig.

Unntaket er spesialstyrkene og Telemark bataljon, styrker som er utrykningsklare, men som de siste årene ofte har vært utenlands.

I rapporten «Veivalg mot en landmakt i balanse», som legges frem på et seminar førstkommende tirsdag, anbefales derfor en fullstendig omlegging av Forsvaret.

De mener Norge må gå over til et rent yrkesforsvar, der førstegangstjenesten forsvinner, og der det skilles mellom stående, kamkpklare styrker og skoler som lærer opp soldater og offiserer.

Vil ha egne soldatskoler

I dag får rekruttene soldatutdannelse i avdelinger som på papiret er utrykningsklare kampavdelinger.

- Ingen annen samfunnssektor enn Forsvaret blander sammen skolegang og operative enheter. Jeg kjenner ikke til noe annet land som praktiserer denne ordningen for Forsvaret, sier Iver Johansen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Det er Johansen som har ført rapporten i pennen. Blant innlederne når den legges frem er tidligere forsvarssjef Svere Diesen, professor Øyvind Østerud ved Universitetet i Oslo og flere toppoffiserer i Hæren.

Slik vil de endre Forsvaret:

Her er noen eksempler på hvordan rapporten anbefaler at Hæren og Heimevernet  bør omorganiseres:

• Deltakelse i Forsvaret skal være fullstendig frivillig.
• Norsk ungdom som ønsker seg til Forsvaret må skrive kontrakt på dag én.
• Hæren bør bestå av det som kalles mekaniserte avdelinger, med betydelig innslag av pansrede kjøretøyer.
• En mulig løsning er en Hæren med 7200 personer, der halvparten er fulltidsansatte og halvparten mobiliseringsklare soldater og offiserer.
• Mobiliseringsdelen skal øve til sammen en måned i året, og i kriser og krigssituasjoner fylle opp avdelinger der kjernen består av fulltidsansatte.
• Også avdelinger som Hans Majestet Kongens Garde og grensevakten i Finnmark kan fylles av den stående Hæren, f. eks. ved rullering av personell.

 

Skal rullere på å være gardister

- Å la soldatene rullere på å være gardister og grensevakter er en mulig modell, det finnes også flere, sier Johansen.

Mens FFI i tre år har studert Hæren, har de sett mer flyktig på Heimevernet (HV). Men også her presenteres tanker om en gjennomgripende omorganisering.

Johansen ser for seg at 5000-7000 HV-soldater trenes til et nivå der de er skikkelig kampklare, og kan assistere Hæren. Resten, de store massene, trenger lite soldatopplæring. De vil på mange måter fungere som et sivilforsvar, slik det ofte skjer i dag, som ved flomsituasjoner og som under Landskytterstevnet.

- I dag overføres 4500 fra Hæren til HV hvert år. De er i begrenset grad utdannet for HVs oppgaver, og HV klarer bare delvis å utdanne dem, sier Johansen.

 

Saus av skolegang og stående styrker

Hvorfor foreslår FFI å snu opp ned på Forsvaret?

Fordi Forsvaret i dag, gjennom sammenblandingen av skole og utrykningsklare/operative avdelinger, pøser ut titalls millioner kroner årlig på å utdanne soldater de har liten eller ingen glede av.

Og fordi Forsvaret i årene som kommer skal ut med enorme summer til materiell som nye jagerflly, tanks og trolig nye ubåter.

Kritisk mangel i dag

Konsekvensen av dagens tilstand, er ifølge rapporten at det går mot en kritisk mangel på "operative landmilitære styrker". Det kan oversettes med kampklare bakkestyrker.

- Den kritiske mangelen er et faktum allerede i dag, sier Iver Johansen.

- Den kommer altså av den grunnleggende ubalansen knyttet til utdanningssystemet, som er lagt til den operative strukturen. I praksis blir den operative strukturen da en skole. Skolen blir dårlig, mens vi definitivt ikke får effektive, operative avdelinger.

- Blir mangelen på kampklare bakkestyrker ekstra stor på grunn av internasjonale oppdrag, som i Afghanistan?

- Problemene forplanter seg i hele organisasjonen. Først oppstår en mangel på tilgjengelige bakkestyrker, for hvilken som helst situasjon som kan oppstå. Når vi så mangler stående styrker må det ad hoc bygges opp egne avdelinger for utenlandsoppdrag. Det medfører store kostnader, det medfører seks måneders ekstra utdanning, og offiserer trekkes ut av sine avdeling. Dermed svekkes Hærens evne til å gjennomføre daglige operasjoner hjemme, inkludert trening og øvelse, sier Johansen.

Spesialsoldatene unntaket

Har Forsvaret stående hærstyrker som er utrykningsklare, vil disse kunne settes direkte inn i utenlandsoperasjoner.

- De kan settes inn i løpet av dager, ikke måneder, slik spesialsoldatene og Telemark batalsjon kan i dag, sier Johansen.

Så sent som i vår la Regjeringen frem ny langtidsplan for Forsvaret. Stortinget vedtok å beholde verneplikten og førstegangstjenesten, og øke antallet yrkessoldater på bekostning av soldater på førstegangstjeneste. For jenter skulle førstegangstjeneste fortsatt være frivillig.

Tar konsekvensene

- Langtidsplanen tar et skritt i riktig retning, som ved å øke antall vervede. Problemet Forsvaret har erkjennes, men vi går mye lenger i å ta konsekvensene, sier Johansen.

 

- Hvor raskt bør Hæren omorganiseres?

- Lantidsplanen dekker en fireårsperiode. Vi tror vår løsning kan realiseres i løpet av to fireårsperioder.

- Forsvarsdepartementet og den militære ledelsen har kvittet seg med mobiliseringsforsvaret. Hva skal til for at det skal gjenoppstå?

Må lage nye kontrakter

- Det å ha personell som øver en måned i året forutsetter en type kontrakt vi ikke har erfaring med i dag. Det forutsetter også kompensasjonsordninger med arbeidsgiver, og griper på flere måter inn i dagens avtaleverk. Dette har vi ikke sett nærmere på. Vi peker ut et konsept som vil være levedyktig i fremtiden, og som er fullt mulig å realisere, om viljen strekker til.

- Hvor lange kontrakter må de skrive som verver seg til Forsvaret?

- Gjennomsnittlig fem år for soldater, seks år for det vi kaller spesialistbefal, og 15 år for offiserer. For offiserer og befal vil ikke ordningen være så forskjellig fra i dag.

- Hvilke land gjør i dag som dere foreslår?

- Det har vi ikke studert. Men Nederland har i store trekk en slik løsning, og Sverige nærmer seg. Men Sverige har kastet hele vernepliktsloven, det kan jeg ikke se at vi må gjøre.