Kunne ikke bevise at strålingen var ufarlig

Les også:

Det franske mobilselskapet Bouyges Telecom ble 4. februar dømt til å fjerne en mobilmast i Charbonnières i Rhone-dalen.

Naboene mente de fikk helseproblemer av masten, som er 19 meter høy og kamuflert som et nåletre. Flere familier samlet seg og gikk til sak mot mobilselskapet.

Saken gikk helt til høyesterett i Versailles. Her ble selskapet dømt til å fjerne masten, fordi det ikke kunne dokumentere at strålingen fra masten ikke var helseskadelig. I tillegg må selskapet betale familiene en erstatning på 7000 euro for den psykiske påkjenningen det har vært å ha masten som nabo.

- Dette er en historisk dom. Det viktigste er at bevisbyrden er blitt snudd. Her er det de som har satt opp utstyret som må vise at det er ufarlig, sier Sissel Halmøy i Norges Miljøvernforbund til Aftenposten.no.

Les hele dommen oversatt til engelsk her.

Milelangt under norsk grense

Strålingen fra masten i Frankrike var ikke spesielt sterk. Den ble målt til mellom 240 og 6800 mikrowatt per kvadratmeter. Til sammenligning opererer Statens Strålevern med en grenseverdi på 10 millioner mikrowatt per kvadratmeter. Denne grensen er basert på anbefalinger fra ICNIRP - International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection.

Dette er samme tall som WHO har som sin anbefaling, men flere land har ifølge dommen vedtatt strengere krav. Østerrike, Italia, Polen, Sveits, og Luxembourg, Russland og Kina har satt grensen mellom 1000 og 43.000 mikrowatt per kvadratmeter. Dette ble også vektlagt i dommen.

"Tatt i betrakting at mens risikoen forblir hypotetisk, blir det klart når man leser vitenskapelige bidrag til debatten og de sprikende grensene i de forskjellige landene, at usikkerhet rundt ufarligheten av eksponering for de forskjellige strålene fra slike antenner er tilstede og kan bli betraktet som seriøs og fornuftig," heter det i dommen.

Vil ikke stramme inn

Norges Miljøvernforbund ønsker en grenseverdi på 10 mikrowatt per kvadratmeter - altså en million-del av dagens grense. Men direktør for avdeling for strålevern og sikkkerhet i Statens Strålevern, Gunnar Saxebøl, sier Strålevernet ikke har planer om å stramme inn på de norske kravene.

- Det vi vil gjøre, er å avvente en evaluering som ICNIRP kommer til å gjøre. De skal evaluere et større sett av nyere forskningsresultater, sier Saxebøl.

- Men når denne dommen slår fast at det ikke kan dokumenteres at selv så lave stråleverdier ikke kan føre til skader, er ikke det et argument for å være mer føre var?

- Trygt

- Vi har et ganske sterkt føre var-prinsipp i de forskriftene vi har. Dette blir et spørsmål om hvorvidt man mener man har kunnskap nok eller ikke. Vi mener at per i dag er kunnskapen om elektromagnetiske felt godt kartlagt. Så sier vi at vi skal holde eksponeringen så lav som pratisk mulig, sier han.

- Er stråling opp mot 10 millioner mikrowatt per kvadatmeter ufarlig?

- Ja, vi mener det er en trygg verdi.

Bukk og havresekk?

Saxebøl sier at de aller fleste EU-land følger samme retningslinjer som Norge. Han kjenner ikke til at EU-landene som er nevnt i dommen stiller strengere krav enn ICNIRP-grensene.

ICNIRP har fra flere hold - blant annet i et Brennpunktprogram på NRK i fjor høst - fått kritikk for å være nært knyttet til mobilindustrien. Mesteparten av forskningen de baserer seg på er sponset av mobilselskapene.

- Er ikke det grunn til å være kritisk til deres anbefalinger?

- Her ved Strålevernet har vi tillit til de vurderingene som ICNIRP gjør. Vi har ikke sett at mobilindustrien har kjøpt seg fri på noen måte. Vi kjenner til at mobilindustrien har finansiert en god del av forskningen som går på risiko, men det er ikke uvanlig at industrien finansierer forskning. Dette er forskning som er utført på vanlige universiteter og forskningsinstitusjoner, med den integriteten de har, sier Saxebøl.

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor betegner dommen som "meget spesiell".

- Det er å snu det helt opp ned. Hvis en slik dom skulle danne presedens i Norge, hva blir da konsekvensene? Det vil si at man umuliggjør at mobilnettet kan bli stående. Betalingsterminaler og voldsalarmer vil ikke kunne fungere, sier han.

Les mer om hva Telenor mener om saken her