Kyoto-protokollen ble forhandlet frem i 1997 etter at klimaproblemet for alvor ble satt på den internasjonale dagsorden i 1992.
Da ble FNs klimakonvensjon (UNFCCC) vedtatt.
Konvensjonen pålegger land som har undertegnet å stabilisere utslippene av drivhusgasser på et nivå som forhindrer menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Kyoto-protokollen tallfester og konkretiserer hvordan første fase av dette arbeidet skal gjennomføres. Protokollen sier at verdens rikeste land skal kutte sine utslipp av seks klimagasser med minst fem prosent innen 2012 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
Under forhandlingene i Kyoto dreide mye av kampen seg om hvor mye det enkelte land skal redusere, og hvordan reduksjonene skal skje.
Norge kan for eksempel øke utslippene med 1 prosent i forhold til 1990-utslippene. Den økononomiske veksten har i mellomtid gjort at utslippene har økt kraftig.
Reduksjonene skal i hovedsak skje ved kutt i innenlandske utslipp. Protokollen åpner også for at kutt kan skje gjennom ulike markedsmekanismer.
Mekanismene skal sørge for at reduksjonene skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig.
Kvotehandel betyr at bedrifter som har utslipp til overs etter at de har gjennomført sine kutt, kan selge overskuddet til virksomheter som sliter med å redusere utslippene. Begrenset til industriland.
Felles gjennomføring innebærer at bedrifter i industriland betaler for tiltak som reduserer utslippene i et annet land, for eksempel ved å investere i ny teknologi i et kullkraftverk i et annet land. Den som betaler får dermed rett til å slippe ut mer hjemme. Begrenset til industriland.
Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) åpner for at bedrifter i industriland kan sikre seg utslippskreditter (rett til å slippe ut klimagasser) ved å betale for klimatiltak i utviklingsland som ikke har fått fastsatt utslippskvoter. Forutsetningen er at tiltakene skal bidra til bærekraftig utvikling.
Kyoto-protokollen er en bindende internasjonal avtale. 141 land har ratifisert avtalen pr februar 2005. De industrilandene som har ratifisert avtalen står for 62 prosent av i-landenes utslipp eller ca 30 prosent av verdens utslipp.
Verdens største utslipper av klimagasser, USA (ca 25 prosent) og Australia har ikke ratifisert avtalen.
Ifølge Kyoto-protokollen skal land som har ratifisert begynne å forhandle om utslippsreduksjoner etter 2012 i 2005.
Kloden blir varmere
Etter den industrielle revolusjonen i siste halvdel av 1700-tallet har konsentrasjonen av karbondioksid, metan og lystgass økt kraftig. Økningen skyldes menneskeskapte utslipp, og har gitt en forsterket drivhuseffekt.
Ifølge FNs klimapanel (IPCC), en organisasjon av vitenskapsfolk som har gått gjennom forskning på området, har dette ført til en økt global gjennomsnittstemperatur. Den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 år.
De regionale endringene kan være mye sterkere. FNs klimapanel regner med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 °C som følge av meneskelig påvirkning i tidsrommet 1990-2100. Anslagene tar ikke hensyn til eventuelle nye tiltak for å redusere utslippene.
Kilder: Cicero, Senter for klimaforskning, www.cicero.uio.no
