Spørretjenesten, hvor ungdom får svar på spørsmål om alt fra seksualitet til psykiske problemer, har siden den startet i 2006 vært en stor suksess. Tjenesten har hatt over 100.000 unike brukere, og over 45.000 spørsmål er blitt stilt. Det er et fagpanel på 40 personer med leger, jurister, helsesøstre og psykologer som har stått for svarene.

Ifølge Ingrid Pelin Berg, fungerende kommunikasjonssjef i Bufdir, som driver ung.no, vil det koste 3 millioner kroner årlig å opprettholde ung.no med den aktiviteten som er i dag. Men den årlige rammen som er satt for tjenesten er bare 1,1 millioner kroner.

– Det er et kjempestort behov blant ungdom for denne type interaktive tjenester, og derfor har den eskalert kraftig det siste året med mer enn en dobling av antall spørsmål. Det har krevet mer ressurser enn vi i utgangspunktet hadde, sier Pelin Berg.

Hun forteller at de derfor har vært i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet for å prøve å finne en løsning for videre drift.

I forhandlinger med departementet forrige uke fikk de en ekstrabevilgning på 400.000 kroner, men ifølge Pelin Berg var det bare nok til å svare på de spørsmålene som allerede hadde kommet inn. Dermed ble nettstedet stengt på mandag, i forståelse med departementet.

Endrer mening.

Men når Aftenposten tok kontakt om saken, midt i valgkampen for Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, skjedde det endringer. Etter at hennes departement igjen har vært i kontakt med Bufdir, får Aftenposten følgende kommentar fra statsråden:

– Dette har vært en knallsuksess. Ung.no er en så viktig side for ungdom at jeg har forsikret meg om at Bufdir vil åpne spørsmålstjenesten i løpet av få dager.

Huitfeldt henviser videre til Bufdir for informasjon om hvordan det nå skal skaffes penger til prosjektet.

Ifølge Bufdir er det ikke lovet noen ekstra bevilgninger, men de er blitt enige med departementet om at pengene må skaffes ved at direktoratet omprioriterer egne midler internt.

– Vil ikke da pengene måtte tas fra andre gode formål?

– Dette har nå blitt prioritert, og da skal vi over helgen se på hvordan vi kan omdisponere innen vår ramme, svarer Ingrid Pelin Berg.

– Hvorfor var ikke dette aktuelt før dere besluttet å stenge?

– Det er en prosess som må til for å kunne omdisponere mellom ulike formål, og den får vi nå mulighet til.

Ungdom aksjonerte.

På Nordbytun ungdomsskole i Ås har en engasjert ungdomsgjeng i flere dager samlet inn underskrifter for å få spørretjenesten gjenåpnet. De er glad for at det nå skjer, men reagerer på at det først var etter at mediene begynte å ringe.

– Det er dårlig gjort at det må komme i avisen for at de skal gjøre noe med det, sier Marthe Strand Storsveen. Hun sier at hun får inntrykk av at det betyr mer for politikerne hva som kommer ut, enn hvordan det de tar beslutninger om faktisk påvirker ungdom. Ifølge Storsveen og resten av vennegjengen har tilbudet vært populært på skolen.

– Mange bruker dette når de har spørsmål om vanskelige ting, og flere ble lei seg da de fikk høre at den skulle legges ned. De mener tjenesten har vært til spesielt god hjelp for dem som synes det er vanskelig å kontakte lege eller snakke med helsesøster når de sliter.

– Der kan man være anonym, og da tør flere å være ærlig, sier Vanja Holter.

Sparer samfunnet.

Nina Grindheim, som er fagkoordinator for prosjektet «Voksne for barn» som jobber med psykisk helse blant barn og ungdom, understreker at denne type lavterskeltilbud er ekstremt verdifulle.

– Det er et kjempestort behov blant ungdom for interaktive tjenester. All forskning viser at de ofte ikke tar kontakt med helseapparatet når de trenger hjelp.

Hun mener tilbudet avlaster helsevesenet for store fremtidige utgifter.

– Det har en enorm forebyggende effekt når ungdom kan få hjelp når de trenger det. Mange av dem kan bli reddet fra vanskelige situasjoner som senere ville kostet samfunnet mye å reparere. I den sammenheng er 3 millioner kroner veldig lite, avslutter Grindheim.