Planlegging av ny vei og jernbane er ikke noe for utålmodige sjeler. En av årsakene til at det tar så lang tid er at hver enkelt kommune må godkjenne den ene detaljerte planen etter den andre. Og deretter kommer klagerundene. Planarbeidet er så omfattende at det normalt tar nesten ti år fra en plan unnfanges til bygging faktisk kan begynne. Men så lenge vil ikke Stortinget vente på å komme i gang med en ny høyhastighetsbane. De fleste partiene på Stortinget vil i stedet sette hele denne prosessen til side, og benytte det som kalles statlig reguleringsplan. Det benyttes svært sjelden, og KS protesterer allerede mot planene.
–Det er sannsynligvis nødvendig med statlig reguleringsplan, sier stortingsrepresentant Hallgeir Langeland i SV, og får støtte fra kolleger i Ap, Høyre, KrF og delvis Venstre.
–Er ikke det å sette lokaldemokratiet til side?
–Det er opplagt at dette utfordrer lokaldemokratiet, men ettersom vi anser lyntoget som svært viktig, så kan det likevel være nødvendig, sier Langeland.
Arbeiderpartiets Torstein Rudihagen sier lyntoget kan bli en uendelig prosess ved vanlig saksbehandling.
–En slik utbygging vil møte veldig mange utfordringer for å få godkjent reguleringsplanene. Det er så mange som vil ha innsigelsesrett at saken kan gå frem og tilbake i det uendelige. Derfor kan statlig reguleringsplan være en løsning, sier han.
Tidligst 2021.
Og selv med statlig reguleringsplan blir det lenge til du faktisk kan kjøre tog fra Oslo til Bergen eller Stavanger på to timer og fem minutter. Først skal hele saken utredes på nytt, og det vil ta flere år. Stortinget sa i sin behandling av Nasjonal transportplan at denne utredningen skal være klar «i god tid» før neste nasjonale transportplan, og det vil si i 2013. Det betyr at bygging aller tidligst kan starte i 2014. Ifølge planen fra Deutsche Bahn vil selve anleggsprosessen vare i syv år. Og det betyr at et lyntog vil stå ferdig aller tidligst i 2021.
Høyres Øyvind Halleraker er tindrende klar på at statlig reguleringsplan må til for å få fortgang i lyntogbygging.
–Vi går relativt langt i å si at dette må til også på vei. Det er selvsagt for jernbanen, sier han.
–Det er klart at lyntogene må gå rett frem. Da er det ikke til å komme utenom at det i hvert fall for deler av strekningene må statlig regulering til, sier Jan Sahl i KrF.
Borghild Tenden i Venstre tror også det kan bli nødvendig å legge vanlig saksbehandlingsprosedyrer bort.
–Det er dramatisk i den forstand at kommunene blir fratatt sin medbestemmelsesrett. Men jeg tror likevel det er nødvendig å bruke statlig reguleringsplan som et ris bak speilet for å få fart på kommunene. Reguleringstiden er altfor lang i Norge, sier hun.
KS protesterer.
KS-leder Halvdan Skard mener bruk av statlig reguleringsplan er både uønsket og unødvendig. KS sto tidligere for Kommunenes Sentralforbund.
–Vi forutsetter at de kommunene som blir berørt, får være med i en diskusjon om hvor sporet skal gå. Innsigelsesretten i plan– og bygningsloven er laget for at berørte parter skal få komme til orde, sier Skard.
–Forstår du ønskene på Stortinget om å få dette arbeidet gjort raskest mulig?
–Jeg synes man skal ta seg tid til å høre berørte parter, og jeg tror kommunene har evne til å behandle saker raskt innenfor plan- og bygningslovens rammer, sier Skard.
Kommentarer