• Kristin Halvorsen vil at lærerne skal bruke mindre tid på å fylle ut skjemaer.

    FOTO: Dan Petter Neegaard

Lærerne får 50.000 færre rapporter å fylle ut

- Vi kan bruke tiden på ungene i stedet, sier Kristin Halvorsen. Hun mener Høyres politikk vil føre til at lærerne må bruke enda mer tid på å fylle ut skjemaer.

Aftenposten skrev fredag at lærerne synes hverdagen er blitt for byråkratisk. De mener at utfylling av skjemaer tar for mye tid. Både Ap og Høyre vil kutte i skolenes papirmølle.

Nå kommer kunnskapsminister Kristin Halvorsen på banen og varsler en lovendring som, ifølge henne, vil føre til at 50 000 færre skolerapporter i året må fylles ut.

Det handler om elever som får spesialundervisning. Hvert halvår skal nemlig skolen utarbeide en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og vurdere utviklingen til eleven. Men om kort tid legger Kristin Halvorsen frem et forslag om å endre opplæringsloven så denne rapporten bare skal fylles ut én gang i året.

Dobbeltarbeid

- Vi mener dette medfører et betydelig merarbeid for skolene. Rettigheter skal allerede være beskrevet i de individuelle opplæringsplanene, og vi mener at denne halvårsrapporten i stor grad er dobbeltarbeid. Det vil spare lærerne for tid som kan brukes på ungene i stedet, sier Halvorsen.

Les også

Norges beste mattelærer er lunken til Stoltenbergs skolesatsing

Gina Onsrud, som er kåret til Norges beste mattelærer, kritiserer nasjonale prøver og mener hun får for liten tid til å undervise.

Forlaget blir godt mottatt av Utdanningsforbundet. Men det innebærer ikke en veldig stor reduksjon i lærernes papirarbeid, presiserer de.

- Dette er et skritt i riktig retning, og vil bety at en del kontaktlærere får litt mindre papirarbeid. Men noen omveltning i skolen vil det ikke gi, sier leder Ragnhild Lied.

- Det er bra at myndighetene nå viser vilje og leter etter tiltak som kan redusere byråkratiseringen  i skolen. Vi ble ikke lærere for å skrive rapporter og gjøre papirarbeid, vil ble lærere fordi vi ville jobbe med barn og elever, fortsetter hun.

Tidstest

Halvorsen sier hun er opptatt at nye tiltak i Skole-Norge ikke skal være for tidkrevende for lærerne.

- Jeg har innført en tidstest. Det kommer ofte mange forslag om hva Skole-Norge bør gjøre, men da er tidsbruken et sentralt punkt for meg, sier hun.

Det var i stortingsmeldingen Læring og fellesskap i 2011 at Kristin Halvorsen først kom med forslaget, som ble godt mottatt i høringsrunden.

Mener Høyre-politikk gir mer papirarbeid

Halvorsen har også gått gjennom Høyres forslag til partiprogram, som hun mener vil føre til enda mer byråkrati i skolen. Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker synes imidlertid Halvorsens eksempler virker tilfeldige og vitner om at hun har dårlige kort på hånden.

Disse Høyre-forslagene mener Halvorsen vil føre til mer papirarbeid:

Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet:

Høyres Elisabeth Aspaker mener kunnskapsministeren bommer med sin kritikk.
– Det betyr flere tester og prøver. Det krever mer arbeid, sier Halvorsen.

- Vi foreslår ikke flere prøver, men ønsker mer systematikk i hvordan skoleeiere og lærere bruker resultatene for å forbedre læringsutbyttet, svarer Elisabeth Aspaker.

Sørge for at kommunene tar i bruk utviklingsavtaler med rektorer:

- Det oppfatter jeg som å innføre Oslo-skolen i hele landet, med omfattende rapportering. Rektorene må bruke tid til å rapportere til sin arbeidsgiver, og lærerne må rapportere til rektor, sier Kristin Halvorsen.

- Det er ikke Oslo-modellen vi kopierer. Disse avtalene skal være et ledd i utviklingen av skolene lokalt, og skal henge sammen med den årlige tilstandsrapporten som kommunestyrene er pålagt å behandle, sier Aspaker.

Å gi samtlige elever og foreldre skriftlige tilbakemeldinger i basisfag fra første trinn:

- Det betyr omfattende rapportering, sier Halvorsen.

- Det er ikke omfattende rapportering, men elever og foreldre har krav på tilbakemelding om hvor elevene står og råd for hvordan de kan utvikle seg videre, parerer Aspaker.

Gi kommunene mulighet til å innføre forsøk med karakterer i basisfag før ungdomsskolen:

- Det er veldig arbeidskrevende, sier Halvorsen.

- Det må hun nesten dokumentere. Vi ønsker avgrensede forsøk for å forberede elevene på møtet med ungdomstrinnet, sier Aspaker.

Å innføre skriftlig avgangseksamen i norsk, matematikk og engelsk for alle elever på 10. trinn:

- I dag trekkes de til én eksamen, dette er en tredobling av oppgaver og sensorvirksomhet, sier Halvorsen.

- Det blir ikke mer byråkrati, men mer sensorvirksomhet. Det er viktig å sjekke hvor eleven står, svarer Aspaker.

Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler:

- Vi bruker allerede mye ressurser på å sikre at privatskoler ikke tar ut utbytte. Med et betydelig større antall privatskoler må vi bygge ut mer kontrollvirksomhet, sier Halvorsen.

- Det er klart at det blir litt flere privatskoler, og at de også må kontrolleres. Men det blir ikke mer byråkrati i skolen av dette. Dette bunner i at vi er helt uenig i politikken, svarer Aspaker.

Utvikle en sertifiseringsordning for lærere:

- Utdanningsforbundet stemte det ned. I et partnerskap vi har med organisasjonene har vi hatt representanter fra Sverige som fortalte om deres erfaringer med dette. De fortalte om et omfattende byråkratisk system.

- Det er flere land enn Sverige som har dette og det er flere møter å gjøre dette på. Vi vil knytte sertifiseringsordningen til den en ny masterutdanning for lærere og til læreres rett og plikt til etter- og videreutdanning, noe lærerne også ønsker seg, svarer Høyre-politikeren.

Les også

Siste fra Innenriks