Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Karl Reksten Tellefsen, nest-leder for Pedagogstudentene, er ikke imponert over arbeids-innsatsen til lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo.

    FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL

Lærerstudenter skulker skolen

Drøyt én av fem lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo bruker mindre tid enn 20 timer i uka på studiene. Nå slår ansatte ved Høgskolen alarm.

Leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Trine Berg Jacobsen, stiller til nettprat i dag klokken 14.00. Send inn dine spørsmål nå! - Selv om vi har mange dyktige lærere, er det tvilsomt om alle har tilegnet seg nødvendig kompetanse under sin lærerutdanning. Det mener professor Anders Breidlid og førsteamanuensis Clas Jostein Claussen ved Høgskolen i Oslo (HIO).De sier rett ut at mange av dagens lærerstudenter ved grunnutdanningen på deres høyskole ikke prioriterer utdannelsen sin høyt nok. - Svak innsats gir ikke gode nok lærere. Slik er det, sier Claussen. Når de nå tar bladet fra munnen og kaster seg inn i debatten om lærernes kompetanse, gjør de det etter å ha sett halvtomme forelesningssaler i lang tid. - Det er slett ikke uvanlig, sier Claussen. Men han mener at problemet er blitt større de siste årene.

Krever innsats.

- Læring på alle nivåer innebærer hardt arbeid. En kan reise spørsmål om ikke trivselsaspektet har gått for langt og troen på at alt skal være lystbetont. Læring er slitsomt, krevende og tar tid, påpeker Breidlid. Han understreker at man for å bli en god lærer både må tilegne seg gode faglige og pedagogiske kunnskaper, i tillegg til at det er viktig å samtale og diskutere med både lærere og medstudenter under studiet. - Men vi kan ikke diskutere med studentene når de sitter på Rimi, sier han.

Halvtomme auditorier.

I et debattinnlegg i Aftenposten i dag foreslår Breidlid og Claussen at man gjeninnfører heltidslærerutdanning før man begynner å diskutere en utvidelse av lærerutdannelsen fra 4 til 5 år. Nå er svært mange lærerstudenter i praksis deltidsstudenter.- Samfunnsøkonomisk er det vanskelig å begrunne et femte år, før den nåværende utdanningen i praksis blir en fulltidsutdanning, sier de. En undersøkelse gjort av Senter for Profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, avdekker at manglende interesse for forelesningene ikke oppveies av flere timers selvstudium. I gjennomsnitt bruker studentene på allmennlærerstudiet ved HIO 24 timer i uken til studieaktiviteter.- Det er en mager trøst at lærerstudenter andre steder bruker noe mer tid. Få bruker mer enn 28 timer i uken, påpeker de.

Fire år blir til tre.

Claussen og Breidlid har regnet ut at den gjennomsnittlige studietiden for lærerstudentene ved HIO tilsvarer et årsverk på 960 timer. Når de sammenligner det med en 40 timers uke - gir det en stillingsbrøk på 60 prosent. Ut ifra det konkluderer de med at dagens 4-årige utdannelse i praksis bare er 3-årig.De påpeker at dataene om deltidsstudentene ikke bør være noen overraskelse hverken for fagfolk eller politikere, men synes det er rart at slike fakta ikke inngår som premiss i debatten om lærerutdannelsen.- Man kan ikke lenger kreve 80 prosent fremmøte av studentene. Det spørs om man ikke bør se på det en gang til, antyder Breidlid.

Mange stryker.

På spørsmål om hvordan det er mulig å stå, når så mange bruker så lite tid på studiet, svarer de at mange stryker i sentrale fag og må ta dem om igjen. Samtidig legger de til at det er et dilemma for høyskolene at høy strykprosent får negative økonomiske konsekvenser. Bevilgningene styres etter hvor mange som tar eksamen.- Kanskje får noen E i stedet for en F i noen tilfeller, antyder Breidlid.- Det er et tankekors at mange går greit gjennom, innrømmer Claussen.Samtidig legger de til at inntaksnivået på studentene ved HIO er høyere enn ved tilsvarende lærerutdanninger andre steder i landet, og at høyskolen ifølge en ny rapport har en meget kompetent lærerstab.

Lave forventninger til andre.

Foruten at halvtidsstuderende lærerstudenter gir dårligere kunnskaper hos lærerne, antyder de at moderat og lav arbeidsinnsats og dårlige arbeidsvaner gir tilsvarende lave forventninger til andres innsats. - Hva slags holdninger møter man da barna med når de kommer ut i skolen, undres de.

Mange jobber for lite

- 24 timer i uken? Det er for lite, mener ledelsen for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.- Det er dyrt å bo i Oslo. Mange jobber ved siden av studiene og man blir fort opphengt i en jobb, sier Trine Berg Jacobsen, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Hun presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag, selv om hun har gått på lærerstudiet ved Høgskolen i Oslo (HIO).- HIO er en stor skole og store skoler får ofte administrative problemer. Man drukner lett i systemet. Det kan føre til at man tar lettere på kravene. Det er vanskelig å bli sett på en kjempestor skole, påpeker hun. Hun mener tydeligere krav til studentene kan motivere dem til å søke kunnskap. - Man må ikke tvinge dem. Men studentene bør ta seg selv i nakken og lese mer, sier hun. Nestleder i samme organisasjon, Karl Reksten Tellefsen, blir overrasket over hvor lite tid lærerstudentene ved HIO bruker på studiet.- Med så få timer, får de ikke det faglige utbyttet de skal ha, og mister muligheten til å reflektere over det yrket de skal inn i. Man trenger å diskutere og reflektere over ting, sier Tellefsen, som har studert i Bergen.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Senter for Profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har spurt studentene på allmennlærerutdanningen om hvor mye tid de bruker på studiet. Her er svarene:Studentene bruker i snitt 24 timer i uken til studieaktiviteter.Ca. halvparten av tiden, 12 timer, brukes til undervisning, resten til selvstendige studieaktiviteter.Drøyt en av fem (21 prosent) av lærerstudentene bruker mindre enn 20 timer i uken til studiene.13 prosent arbeider mer enn 40 timers uke.

Relaterte bilder

Professor Anders Breidlid (t.v.) og førsteamanuensis Clas Jostein Claussen ved Høgskolen i Oslo (HIO). FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger