-
Geldof skuffet over Norge
Sir Bob Geldof mener Norge kunne involvert seg enda mer for å hjelpe Afrika til å bli en del av verdensøkonomien.VIDEO:
Bob Geldof traff Aftenposten da han var med på åpningen av Oslos store konferansen om internasjonal handel og fred torsdag.FOTO: SVEIN ERIK FURULUND
Latterliggjør Norge som «humanitær stormakt»
Bob Geldof mener Norge bør snakke mindre om å være humanitær stormakt og heller gjøre mer for verdens fattige.
AV:
– Jeg har snakket med Jens og Erik og alle de gutta der. Jeg forklarte dem hva Norge kunne gjøre for Afrika, men ingenting skjedde – og ærlig talt er jeg ganske skuffet. Norge bør vise vei, istedenfor å snakke om at de er en humanitær stormakt, sier Geldof som akkurat har forklart to afghanske forretningsmenn at rockestjerner ikke har visittkort.
Aftenposten TV: Se hvordan Geldof reagerte da forretningsmennene spurte om visittkort.
På hell.
Riktignok ville Sir Bob slitt med å samle de drøyt 400 deltagerne på dagens konferanse for fred og handel i regi av Oslo World Trade Center hvis han skulle spille. Men Geldof er fortsatt en humanitær stjerne.
– Når dere kaller dere en humanitær stormakt, begynner omverdenen å se på dobbeltheten deres. Dere er generøse, men det er mange motsetninger i hvordan dere oppfører dere. Dere holder fattige land ute med tollmurer og subsidier. Dere lever av å pumpe opp olje og gass, og karbonfangsten deres er vel ikke kommet så veldig langt, sier Geldof.
Han minner også om at Norge er en bistandsmygg sammenlignet med USA, selv om Norge gir over 20 milliarder u-hjelp årlig.
– Også husk at selv om dere gir 1 prosent av bruttonasjonalprodukt så er dere likevel en dverg sammenlignet med USA i Afrika. Bush har firedoblet bistanden til Afrika i motsetning til Clinton som halverte den, sier Geldof
Hyklersk
Geldof mener Norge og andre land må slutte å vurdere regimer ut fra sin egen mal. Han mener det trenger er støtte, investeringer og et marked – ikke moralisering.
– Hvorfor er ikke Norge tungt inne i Afrika når kineserne er det? Kina har 800 selskaper i Afrika. Hva er det kineserne vet som ikke Norge skjønner, sier Geldof som har engasjert seg for Afrika siden hungersnøden i Etiopia i 1984. Sammen med Midge Ure i Ultravox skrev han «Do They Know It’s Christmas?» og arrangerte Band Aid. Året etter arrangerte han Live Aid.
– Dere er ikke så nøye på etikken når dere investerer i Kina. Dere sier ikke: «Vi går ikke inn i Kina på grunn av menneskerettigheter, Tibet eller rollen i Burma. Men dere er veldig moralske når det er snakk om fattige afrikanske land. Da skal man ikke gå inn hvis det er korrupte regimer, sier Geldof.
Med korrupsjon
For Geldof mener at korrupsjon ikke er Afrikas problem. Det er verre at rike land som Norge bygger høye tollmurer.
– Det er helt meningsløst at Norge skal subsidiere landbruket og bygge høye tollmurer. Det er helt meningsløst at de skal holde afrikanske land ute, sier han.
Og troen på at demokrati er veien har iren lagt på hylla.
– Demokrati er ingen forutsetning for utvikling og velstand. Jeg har mine verdier som jeg tror på, men vi må innse at de ikke kommer til å få de sammen. Norge løper til Kina og gir blanke i Tibet og menneskerettigheter, også sier man at Kina kommer til å bli et demokrati etter hvert. Det er nonsens. Kineserne snakker ikke om å bli et demokrati – de snakker om hvordan de skal kunne vokse videre, sier han og viser til Singapore og Hongkong som er høyproduktive og udemokratiske.
Afrikansk drøm
Men Geldof mener Afrika har en rik fremtid.
– De har alt.
– Sa man ikke for 40 år siden også?
– Men denne gangen er det annerledes.
Les også
Siste fra seksjon
-
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
27 mai 2012 10:22
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.



Kommentarer