Legene: - Kan oppfattes som
et hjerteløst system

Les også:

---

- Jeg tror myndighetene skal være glade for at fastlegene fungerer som en buffer og hindrer de verste kollisjonene i et system som kan bli oppfattet som hjerteløst om man skal tolke alt bokstavelig - eksempelvis "sykepenger gis ikke ved normale sorgreaksjoner", sier spesialist i allmennmedisin, Kjartan Olafsson, til Aftenposten.no.

Vil ha sorgdiagnose

Skal man være borte fra arbeid med lønnskompensasjon mer enn tariffestede dager etter tap av nær pårørende, må man i dag være sykmeldt. Ifølge loven er ikke sorg grunn nok for å få sykmelding .Legene må i stedet finne andre diagnoser hvis den sørgende ikke greier å komme tilbake i jobb. Olafsson, som er fastlege og styremedlem i Allmennlegeforeningen, kunne gjerne tenkt seg at man kalte en spade for en spade og beskrev en person som nettopp hadde mistet en som var kjær for "sørgende" og ikke eksempelvis som "deprimert".Han tror at en mulighet for en egen sorgdiagnose kan gjøre det lettere både for pasientene og legene.- Jeg synes det er en god idé. Det hadde vært greit om det var en egen diagnose for sorg.

Paradoks

Olafsson mener det er et paradoks at det nesten er lettere å få sykmelding om du er deprimert uten noen spesiell årsak enn om det for eksempel kommer av at du har mistet noen nære. - Sover du ikke, spiser du ikke, gråter du hele tiden, er helt lammet, er det rart om det skulle gi sykmeldingsrett for alle andre enn de som har opplevd noe forferdelig i livet,for eksempel å tape en nær pårørende, sier Olafsson.Olafsson mener det er en umulig oppgave å møte mennesker i dyp sorg med at: "dette er normalt og derfor ikke berettiget sykmelding".- Mennesker i sorg må ikke få følelsen av å komme til legen for å forhandle om sykmeldingsrett.

Best rustet

Olafsson understreker at det er fastlegene som er best rustet til å gjøre disse vurderingene. Det er fastlegene som skriver ut de fleste sykmeldinger.- Det er fordi vi oftest kjenner dette mennesket over tid, vet noe om tidligere opplevelser, ressurser og svakheter. Vi har oftest vært samtalepartner gjennom sykdommen som kan ha gått forut. Vi kan veilede og individualisere tiltakene, sier Olafsson.Fastlegen har siden tidlig på 90-tallet engasjert seg i å finne alternativer til sykemelding. Blant annet jobbet han med et prosjekt som bidro til at ordningen med aktiv sykemelding ble gjort gjeldene i hele landet.

Aktiv sykmelding

I legens møte med pårørende mener Olafsson det viktigst er at pårørende blir sett og forstått. Å miste noen som står en nær er en stor belastning som takles forskjellig. - Fravær fra jobb kan være fornuftig tilpasning, men kan også etter en tid bli til unngåelsesadferd som er med på å forsterke depresjon og angst som kan følge med, sier Olafsson som trekker frem at dagens sykepengeregler åpner for kombinasjonsløsninger som graderte sykmeldinger slik at man kan jobbe delvis.- Et annet alternativ er aktive sykmeldinger der man arbeider med andre og lettere oppgaver i hele eller deler av arbeidstiden.- Vi ønsker ikke å sykeliggjøre livsbegivenheter, men vil hjelpe folk tilbake til en hverdag, sier Olafsson.