Likvidasjonene brennbart tema

Før Hauges død hadde biografen Olav Njølstad sammen med sin historikerkollega Olav Riste en rekke samtaler med Jens Chr. Hauge. Hauge tok det fulle ansvar for krigens likvideringer: "Skal noen trekkes for retten for slike handlinger, skal det være meg", fastslo han.Det var utenkelig for ham å nevne navn på dem som utførte likvidasjonene. "De ble satt til å utføre disse avskyelige oppdrag, som var rene krigshandlinger, og skulle ikke settes i en gapestokk mer enn en soldat som feller en fiende på slagmarken", sa Hauge.Senere kom Njølstad over materiale om likvidasjonene i en mappe som var omhyggelig gjemt vekk i Hauges hjem. - Jeg deler Hauges tankegang i saken, sier Njølstad. - Jeg har hverken interesse av eller rett til å gå ut med dette til offentligheten.Han forteller om et av de mange paradokser i Hauges liv: Mannen som ledet den væpnede motstandsbevegelsen, hadde selv ikke deltatt i kampene da Tyskland invaderte Norge i 1940. På den tid hadde han vært antimilitarist, og hadde sørget for å bli kjent stridsudyktig "av helsemessige grunner", til tross for at han var veltrent idrettsmann.- Var hans motstandsarbeid drevet av trangen til å rette opp en forsømmelse som plaget ham?- Andre som endret holdning til forsvaret i de årene, gjorde gjerne et poeng ut av sin omvendelse, og pekte på hva krigens erfaring hadde lært dem. Hauge kunne gjort det samme. I stedet fortalte han sine omgivelser at han hadde meldt seg til tjeneste 9. april 1940, men ble sendt hjem. Kildene viste meg at heller ikke dette kunne stemme, sier Njølstad. - Jeg merket at han ble lettere irritert når vi spurte ham om saken, gjenkaller Njølstad. Hans passivitet 9. april forble en vanskelig sak for ham, også etter at han hadde vist seg som en av landets djerveste krigshelter.

Tidlig til topps.

- Hauge var 30 år da freden kom, og hans virke som motstandsleder ble avløst av nøkkelposisjon i regjeringen som forsvarsminister. Har vi tilsvarende eksempler i vår tid på at en mann får en så betydningsfull rolle i norsk samfunnsliv i så ung alder?- I så fall tror jeg vi må gå tilbake til eidsvollsmennene i 1814. Både 1814 og annen verdenskrig var ekstraordinære situasjoner som ga plass for ekstraordinære personer.Alene blant norske historikere utgir Njølstad spenningsromaner i tillegg til sin forskning. Har du brukt noen av thrillerforfatterens grep?- Jens Chr. Hauges liv inneholder stoff mer spennende enn noen oppdiktet historie, sier Njølstad.