Lover forskning på skolebygg

- Jeg vil ta initiativ til forskning på forholdet mellom organisering og bygg og elevenes læring, sier Solhjell. Etter at de begredelige PISA-resultatene ble kjent før jul, har en rekke lærere og skoleforskere gått ut mot de nye skolene, der tradisjonelle klasserom er byttet ut med baserom, grupperom og auditorier. Disse nye åpne skolene er blitt kritisert for å være for åpne, for å gi for mye støy og å gi få faste rammer for elevene.

Vet for lite.

- Det man kan si helt sikkert, er at man kan lage gode skoler både med tradisjonelle klasserom og med større grad av fleksibilitet. Jeg har vært på skoler av begge slag. Men vi vet for lite systematisk om sammenhengen mellom organisering og bygg og hva elevene lærer. Derfor har også statsministeren sagt at vi må vurdere om man har faste nok rammer, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Som Aftenposten har skrevet, etterlyser Norsk Form forskning på skolebygg. De advarer mot å vende tilbake til tradisjonelle klasserom før man vet mer om hvordan åpne skoler fungerer. Tilhengerne av de nye skolebyggene mener de gir mer fleksibilitet, og større mulighet for å gi elevene tilpasset opplæring. Kunnskapsministeren ønsker ikke å ta stilling til hva slags bygning som er best. - Å bygge en ny skole er en stor beslutning for kommunene. Jeg har sett at man kan bygge skoler som kan romme de tradisjonelle gruppe- eller klasserommene, men som også er fleksible nok til å ha større og mindre rom. Jeg tror de som gjør det, og som tar høyde for begge deler, tenker klokt. Men det er kommunene som bestemmer dette, sier Solhjell.

Bruker milliarder.

Hvert år brukes det milliarder av kroner på å bygge nye skoler og rehabilitere gamle. Bare i Oslo skal det brukes 2,3 milliarder på dette i år, og det meste bygges etter nye prinsipper der klasser er erstattet med grupper og baser. Men kommunen har ikke dokumentasjon på om åpne skoler gir bedre læringsresultat enn de mer tradisjonelle skolebyggene. - Vi må skaffe mer kunnskap, sier Bård Vegar Solhjell.