Les også:
Nå vurderer barne- og likestillingsministeren å gjøre barnevernloven om til en rettighetslov for barn. Det betyr at barn kan motta nødvendig hjelp fra det offentlige uten at foreldrene må godkjenne det, og at kommunene ikke kan skylde på at ressursene ikke strekker til ved manglende tiltak. I motsatt fall vil barna kunne gå til domstolene for å tvinge igjennom rettighetene sine.
–En av de tingene jeg skal gjennomgå, er om det er behov for en rettighetslov i stedet for det lovverket vi har i dag, som baserer seg på en kommunal plikt. Tidligere statsråder har kommet til at dette ikke er hensiktsmessig, men jeg mener at vi må gjennomgå spørsmålet på nytt, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV).
Dette er i tråd med hva det såkalte Flatø-utvalget anbefalte før jul i fjor. Utvalget tok til orde for å gjøre barnevernsloven om til en rettighetslov for barna.
Arbeidet med saken er nå satt i gang i departementet.
Som sin forgjenger Anniken Huitfeldt (Ap) er Lysbakken klar på at barnets beste må veie tyngst.
–Det har vært en tradisjon i Norge for et sterkt biologisk prinsipp. Jeg er opptatt av at vi må sette det til side når barnets beste tilsier det. Dette er ikke bare et spørsmål om lovtekst, men et spørsmål om holdninger i kommunene, sier Lysbakken. Han svarer at det er for tidlig å si om lovendringene fra i fjor har ført til den ønskede vridningen mot barnets beste.
Statsråden understreker at barnevernets praksis må være lik over hele landet.
–Derfor har jeg satt på dagsordenen om terskelen for omsorgsovertagelse er for høy i dag, sier han.
- En av de tingene jeg skal gjennomgå, er om det er behov for en rettighetslov i stedet for det lovverket vi har i dag, som baserer seg på en kommunal plikt, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV).
