Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Ved Buskerud psykiatriske sykehus tilbrakte litauiske Marius nesten to år. Regningen endte på 12,7 millioner. Nå slår Arbeidsdepartementetfast at utenlandske fanger som sitter mer enn 12 måneder, har krav på medlemskap i folketrygden.

    FOTO: GEIR BØLSTAD/DAGBLADET

Må dekke millionregning

En voldtektsdømt litauer etterlater en regning på 12,7 millioner kroner. Den må Nav og folketrygden dekke.

Litauiske Marius ble dømt for flere voldtekter, mishandling og vold i Oslo.

Rettssaken i 2007 var en av de største voldtekts- og menneskehandelsakene her i landet.

Rystende

Ofrene rystet retten da de fortalte om tortur med tang, mishandling og drapstrusler. Marius ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

Rett før jul spaserte Marius ut av Buskerud psykiatriske sykehus og reiste hjem til Litauen etter nesten to år med behandling og overvåking. Han etterlater en sykeregning på om lag 12,7 millioner kroner.

Historien om Marius er én av flere konkrete saker som har ført til at Regjeringen nå har vurdert om utenlandske fanger skal ansees for å være medlemmer av folketrygden.

Egen budsjettpost

Årsaken er at Nav Drammen og Nav Helsetjenesteforvaltning nektet å betale for sykehusoppholdet.

De viste til at Marius ikke hadde lovlig opphold i Norge og sendte regningen videre til staten ved fylkesmannen i Buskerud.

Dermed ble det opprettet en egen post for Marius i revidert statsbudsjett under Helsedepartementet (kapittel 742 tilskuddspost 70 på 10 millioner kroner).

Regjeringens nye fortolkning av folketrygdloven innebærer at Nav må dekke regningen.

Kritisk

Marius selv har tidligere stått frem i Dagbladet og klaget over at han følte seg glemt, og at han ville hjem til Litauen.

Advokaten til Marius, Kjell T. Dahl, har vært kritisk til den enorme regningen.

– Det er helt feil at Norge skal ta ansvar for dette. Det er meningsløst at Norge skal ta det medisinske behandlingsansvaret for enhver utlending som kommer til Norge og gjør noe galt.

– Han burde vært dømt til å være utilregnelig og sendt hjem, noe som ville spart samfunnet for store utgifter, sier Dahl.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger