Til uken kommer trolig statsadvokat Petter Mandt med sin innstilling i saken rundt Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Saken fikk stor oppmerksomhet i vår og sommer da sikkerhetstjenesten ble mistenkt for blant annet å ha overvåket og lest e-poster fra Slottet og Justisdepartementet.
Forsvarsdepartementet (FD) gikk selv til anmeldelse av FOST for mulig ulovlig overvåking i de to sakene Kripos har etterforsket, og leverte sin innstilling til statsadvokat Mandt 1. desember. Parallelt med etterforskningen har FD arbeidet med ny instruks for sikkerhetstjenesten. Et utkast forelå 10. november. Som følge av instruksen mister FOST sin status som selvstendig, hemmelig tjeneste.
Raseri internt.
Internt i FOST er det flere som mener at vingestekkingen er en følge av mistillit grunnet i urettmessige anklager fremsatt underveis i FOST-saken. Som følge av munnkurv under etterforskningen føler FOST-ansatte at de ikke har fått en reell mulighet til å forsvare seg mot anklagene.
Forsvarets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som begge er mindre kjent enn PST og E-tjenesten, har i flere år ligget i innbitt strid. NSM, som skal kontrollere sikkerhetstilstanden for nasjonen som helhet, har ment at FOST har tråkket i deres bed. Både FOST, som er Forsvarets eget vaktselskap for det som skjer innenfor egne gjerder, og NSM, har oppfattet Forsvaret som sitt ansvarsområde.
Slottet i sentrum.
Underveis i saken er det fremsatt mistanker, delvis fra Stortingets kontrollutvalg (EOS), fra NSM og fra Forsvarsdepartementet, om at FOST har tråkket i andres bed. At medarbeidere har hatt, eller tatt, videre fullmakter enn de andre tjenestene har vært klar over. At de har samarbeidet dårlig med de andre tjenestene.
Påstandene om at FOST har lest e-post til medarbeidere på Slottet og i Justisdepartementet, er sentrale. FOST mener det er disse anklagene, som de fortsatt tilbakeviser kategorisk, som i praksis har gitt anledningen til å vingestekke dem.
Avviser konspirasjonsteori
Fant man et grunnlag for å frata FOST myndighet og oppgaver, gjennom bistand fra NSM?
Slik svarer departementsråd Erik Lund-Isaksen i Forsvarsdepartementet:
–Jeg har hørt denne versjonen. Men arbeidet med ny instruks ble startet tidlig i våres på grunnlag av alminnelig bekymring, for om FOST hadde den rette rollen, de rette rammene, og om de etterlevde den posisjonen de skulle ha.
–Ble dere ansporet gjennom informasjon fra NSM?
–De er selvfølgelig en aktør i dette landskapet, sammen med PST og E-tjenesten. Summen er at vi ble sittende med en bekymring. Så kom rapporten fra Stortingets EOS-utvalg, der de ga uttrykk for sterk bekymring rundt rolleforståelse, instruks og personvern i FOST, sier Lund-Isaksen.
–Instruksen skulle vært ferdig rett etter sommerferien, men prinsipielle diskusjoner gjorde at tidsplanen ikke holdt. Dersom høringsinstansene er positive, kan den tre i kraft før jul, reises spørsmål vil det ta noe lengre tid, sier han.
I tillegg, ifølge Lund-Isaksen, kom man over konkrete tilfeller som kunne være straffbar aktivitet.
–Var det NSM som varslet om disse tilfellene?
–Jeg har ikke lyst til å kommentere kildene. Det var vår vurdering at dette måtte undersøkes av kompetente myndigheter. Vi har forsøkt å si at det ikke er noen sammenheng mellom instruksen og kriminalsaken. Men vi har ikke nådd frem i FOST, sier Lund-Isaksen.
FOST-sjef, kommandør Geir Gade (i midten) og seksjonssjef ved Datasikkerhetsavdelingen Roger Johnsen (t.h.) i rommet på Jørstadmoen hvor Forsvarets datatrafikk overvåkes fra.
