• Karrierepappaer utsetter jobben, og menn endrer sin holdning til omsorgsfordelingen i hjemmet. Men statistikken viser at endringene skjer sakte. Her hjemme hos Nils Due-Gundersen med datteren Lise.

    FOTO: Jon Hauge

  • I løpet av året 2011 var det 49 957 menn som tok ut pappapermen, en økning på  4 prosentpoeng siden 2002 i følge NAV.

    FOTO: Jon Hauge

Alderen til førstegangsfedre øker

Mamma kler fortsatt på barna og blir hjemme når de er syke

Arbeidsforsker Sigtona Halrynjo mener menn i praksis fortsatt har mindre ansvar på hjemmebane.

Aftenposten.no skrev i tråd med saken om at førstegangsfedre er blitt eldre at det er skjedd et generasjonsskifte i menns holdning til omsorgsfordeling. Men meningene om dette er delte.

- Holdningene er klart blitt mer likestillings- og familieorienterte, men  praksis henger litt etter, sier Sigtona Halrynjo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

- Empirisk sett viser det seg at menn fortsatt har en ganske stor sannsynlighet for å ha en partner som tar hovedansvaret hjemme, selv om mange også deler likt. Kvinner kan i langt mindre grad regne med at de har partner som tar støyten på hjemmebane. Hvis de ikke er i en situasjon der de deler likt, er det fordi de tar hovedansvaret selv.

Karriere eller lappeteppe

Halrynjo  har skrevet artikkelen Men’s work-life conflict. Career, care and self-realisation: Patterns of Privileges and Dilemmas i Gender (2009). Artikkelen presenterer funn fra det europeiske forskningsprosjektet Work Changes Gender. Towards a New Organization of Men's Lives.  102 menn i ulike europeiske land ble spurt hvordan de organiserte livene sine.

Mennene i studien ble plassert i fire kategorier: Karriereposisjonen (mye jobb/lite omsorgsansvar), omsorgsposisjonen (lite jobb/mye omsorgsansvar), kombinasjonsposisjonen (mye jobb/mye omsorgsansvar) og lappeteppekarriere-posisjonen (lite jobb/lite omsorgsansvar). Mennene i karriereposisjonen opplevde at de hadde gode karrieremuligheter, økonomisk trygghet og status. Mennene i omsorgsposisjonen måtte forholde seg til en langt mer usikker situasjon hva angikk økonomisk uavhengighet og framtidig karriere.

Tidsbruken endres - sakte

- Vi er i en generasjon hvor tidsbruken i omsorgsfordelingen endres, men det er ingenting som tyder på at det går veldig fort. Det vises i den grad mennene er villige til å ta kostnadene også når det gjelder  inntekt, karriere og pensjon, sier Halrynjo.

Spørsmålet er – hva velger småbarnsfedrene?

Mellom husets fire vegger

I følge SSB ser fordelingen i de norske hjemmene slik ut: Lek med barna er den mest likestilte oppgaven (79 prosent) og påkledning er den omsorgsoppgaven som i minst grad deles likt. I 2 prosent av parforholdene er det far som i hovedsak kler på barna.

- Enkeltmennene som tar hovedansvaret hjemme finnes, men vi har til gode å se mønsteret i statistikken, mener Halrynjo.

Elisabeth Lier Haugseth i Likestillings- og diskrimineringsombudet sier stadig flere menn kommer på banen når det gjelder å ta ansvar for omsorgsoppgavene i hjemmet.

- På sikt betyr jo det at arbeidsgivere må forholde seg til at ikke bare kvinner har omsorg for små barn. Det er en temmelig klar sammenheng mellom jevnere fordeling i hjemmet, og mer likestilling når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. Det er viktig, for det er fortsatt en vei å gå før vi oppnår skikkelig likestilling mellom kvinner og menn, både i hjemmet og i arbeidslivet. Fortsatt i dag tjener kvinner i gjennomsnitt 85 % av det menn gjør, og flere kvinner arbeider ufrivillig deltid, sier Haugseth.

Heltid og høyt utdannet

Arbeidstid og utdannelsesnivå er avgjørende faktorer. Det er de høyt utdannede parene og parene hvor begge jobber heltid som fordeler omsorgsarbeidet likest i følge SSB.

- Høyt utdannede menn bruker gjerne mer tid i yrkeslivet enn dem med mindre utdanning. Ofte har de også en jevnere arbeidsdeling hjemme, noe som bunner i at de ofte har en partner som bruker mye tid i yrkeslivet, sier forsker ved SSB Ragni Hege Kitterød.

Derimot ser for eksempel det å være hjemme med sykt barn ut til å være påvirket av mors tilpasninger i arbeidslivet. 63 prosent deler denne oppgaven likt i heltidsfamilier mot 19 prosent av familiene der mor er hjemmeværende.

- Hvem som har den jobben som subjektivt oppfattes som «viktigst» i familien, og som oppleves som «uerstattelige på jobben» blir avgjørende for fordelingen.   Å utsette, eller ikke kunne ta permisjon «akkurat nå», er mye mer  legitimt for en mann enn for en kvinne, sier Sigtona Halrynjo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo.

Generelt er det mellom 5-7 prosent av fedrene som er mest hjemme når barnet er sykt i følge SSB.

Les også:

Les også

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Pappapermisjon

Pappapermisjonen ble innført 1. april 1993 og var da på fire uker. I dag utgjør den tolv uker, og far har også rett til lønnskompensasjon.

I løpet av året 2011 var det 49 957 menn som tok ut pappapermen, en økning på  4 prosentpoeng siden 2002.

Fedre som jobber innen olje- og gassutvinning og finansierings- og forsikringsvirksomhet er de som tar ut mest (81 prosent), mens i forretningsmessig tjenesteyting er det under halvparten som tar ut pappapermisjon.

Kilde: NAV

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Bursdagsbarnet får bare én gave

Ved Vettre skole i Asker får elevene kun én gave til bursdagen sin.

«Sopranos»-fans valfarter til iskrembar i New Jersey

«Sopranos»-tilhengere strømmer til iskrembaren Holsten’s i New Jersey etter nyheten om James Gandolfinis død. Siste scene i den populære TV-serien ble spilt inn i iskrembaren.

Tjenester