Organisasjonen Mental Helse har mottatt ca. 300 telefoner hvert eneste døgn siden terrorangrepene. Det er 50 prosent flere enn normalt.
- Vi ringes opp av mennesker som har mistet venner og familie, og av mennesker i hjelpeapparatet og andre som var tett på det som skjedde, sier generalsekretær Bjørn Lydersen.
Han sier de grusomme hendelsene kan trigge latente problemer. Mental Helse er blitt kontaktet av mennesker som var berørt av «Scandinavian Star»-ulykken, av Braathens-ulykken i 1972 og til og med av bombingen av Laksevåg under den annen verdenskrig.
- Terrorangrepene reaktiverer slike opplevelser og minner, sier Lydersen.
Dårlig samvittighet
Han peker på at tiden rett etter selve hendelsene bare var første trinn i sorgen. Annen fase, sier han, er offentliggjøringen av navn på, og bilder av, ofrene.
- Og når det blir stille, får vi en tredje fase, ettersom det da blir mindre naturlig å snakke om det som har skjedd.
- Kan det være at mange av oss får dårlig samvittighet fordi vi føler at vi burde være tristere enn vi er?
- Ja, vi har registrert flere slike tilfeller. Noen har et mentalt filter som gjør det vanskelig å hente frem tristhetsfølelsen. Andre går på ulike medisiner som kan ha samme effekt. Når en ser at hele nasjonen sørger, er det naturlig å føle det slik. Det er også vanlig at noen får dårlig samvittighet av å være glad. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen fasit, sier Lydersen.
Han påpeker at innringerne ikke nødvendigvis har spørsmål, men at de ønsker å snakke om hva de tenker og føler. Han mener mange er grepet av fortvilelse, avmakt, aggresjon og frykt.
- Dessuten reagerer en del på at forsvareren hevder at gjerningsmannen er psykisk syk, fordi det kan lede til en tenkning om at mennesker som er psykisk syke, er farlige. Det er det ingen grunn til.
Flere sorgperioder
Kirkens SOS har en døgnkontinuerlig krisetelefon, primært rettet mot mennesker med selvmordstanker. De første døgnene etter fredagens hendelser, økte antall henvendelser landet over fra rundt 500 til rundt 600 pr. døgn. Men han tror ikke at økningen i antall henvendelser innebærer at tragediene i Oslo og på Utøya har trigget selvmordstanker hos flere.
- Jeg kan ikke se noen kobling der, sier medarbeideransvarlig Richard Klingspor, som ikke tror at mange av de direkte berørte har ringt Kirkens SOS.
- De fleste er mennesker som ikke har et nettverk, og som opplever at fredagens grusomheter har reaktivert vonde minner. Vi kan hjelpe dem som har opplevd traumatiske hendelser tidligere. Mange ble forrige fredag minnet om at de brått har mistet noen tidligere.
- Preget av sjokk
Mitt inntrykk er at mange av samtalene har vært preget av sjokk, og at en ennå ikke skjønner at dette faktisk kunne skje, sier Klingspor Han svarer et ubetinget ja på spørsmål om det har vært en vanskelig uke.
- Samtidig føler våre frivillige takknemlighet over å ha en oppgave som faktisk betyr noe i denne situasjonen.
- Vi ønsker å bidra. Å være her er en fin måte å vise det på, sier Siwen (t.v.) og Lise Svensson.
