Norge er grønt. Dype granskoger duver, fjellene kneiser. Og dyrene trives. Men synet bedrar. For hver eneste dag blir vi litt fattigere; arter og naturtyper forsvinner.
En ny lov er på trappene: I tillegg til tradisjonelt vern skal regjeringen kunne bestemme at visse, såkalte utvalgte naturtyper skal sikres, uansett om de er vernet eller ikke, om de ligger midt i en skog, i en park, i en have . . . Med en slik bestemmelse kan norsk natur få samme beskyttelse som EU-naturen har hatt lenge. Men en slik inngripen i eiendomsretten blir det bråk av i Norge.
Skal stanses.
Stortinget har vedtatt at ødeleggelsen av norsk natur skal stanses innen 2010 - altså i løpet av de neste fem årene. På stortingsspråk heter det at "tapet av det biologiske mangfoldet skal opphøre". Det høres kanskje enkelt ut, og temmelig selvfølgelig. Men slik er det ikke. Selv om 12 prosent av Norge er vernet som nasjonalparker, reservater eller landskapsvernområder, mister vi altså et lite stykke Norge hver dag.Norsk naturlovgivning er gammeldags. Det er kun foretatt mindre justeringer i naturvernloven de siste 30 årene. Resten av Europa, som har måttet tilpasse sitt lovverk til EUs fugle- og habitatdirektiver, har et mye strengere lovverk. EØS-avtalen omfatter ikke disse direktivene. Etter hvert ble det klart at Norges lover heller ikke var gode nok for å sikre oppfølging av internasjonale avtaler om naturvern..Noe måtte gjøres. Tøff debatt.
I 2001 ble Bio-mangfoldlovutvalget opprettet, med ekspedisjonssjef dr.jur. Inge Lorange Backer som leder. Oppdrag: Å forberede en mer egnet lov som redskap for å stanse naturødeleggelsene i Norge. Like før jul i fjor var jobben gjort: Tidenes tykkeste offentlige utredning, NOU, 2004:28, ble klasket i bordet til miljøvernminister Knut Arild Hareide. Nå er den sendt ut til høring, og til høsten skal et nyvalgt storting få et lovforslag til behandling. Skogeierforbundet raser, Bondelaget er skeptisk, mens miljøorganisasjonene synes forslaget ikke går langt nok. Politikerne har bare såvidt startet debatten: Hvor skal grensen trekkes mellom behovet for vern og grunneiernes rettigheter over egen eiendom? Det er aldri lett å omgjøre festtaler til lov. Loven skal hete naturmangfoldloven og skal sikre bevaring av norsk natur og landskap og Norges biologiske mangfold.Hovedprinsippet for hvordan Norge skal forvaltes er nytt:
Norsk natur skal beskyttes både i og utenfor verneområder. Krav om varsomhet og aktsomhet gjelder oss alle i alle samfunnets sektorer og hele Norges areal på land og i sjøen, inkludert den økonomiske sonen rundt Svalbard.
Alle norske naturtyper skal sikres for fremtiden i et omfang som gjør at selv lokale "katastrofer" som skogbrann, sykdom etc. ikke fører til utryddelse.
Alle arter skal bevares. (Unntatt fremmede arter.)
Prinsipper som føre-var-prinsippet lovfestes.
Det genetiske materialet i norsk natur lovfestes som norsk felleseie.
Ødeleggelse av natur kan medføre straffeansvar og krav om gjenoppretting.
Fattige Norge.
Norge er egentlig fattig på arter fra naturens side. Vår natur er ung, de aller fleste arter har kommet hit etter siste istid for 10 000 år siden. Forskerne antar at av verdens mellom 30 og 60 millioner plante- og dyrearter lever bare ca. 60 000 i Norge. Drøyt 3 000 av dem er truet. Men forskerne har bare hatt ressurser til å vurdere tilstanden til ca. 10 000.Svært få av de norske artene er unike, i den forstand at de bare finnes i Norge. Men Norge har i europeisk sammenheng en betydelig variasjon i naturtyper. Danskene har i hovedsak to vegetasjonstyper og finnene ti, mens vi har hele 26 forskjellige typer natur. Bare i Sogn og Fjordane alene finnes 22 naturtyper.Forskerne blir stadig mer overbevist om at den største trusselen mot naturen i dag er arealinngrep, altså menneskelig utbygging, og nye fremmede arter som fortrenger de norske.
Tar tid.
Naturen er seiglivet. Arter forsvinner ikke over natten selv om man fjerner store deler av leveområdet. Men etterhvert dør artene ut. En art kan klore seg fast i et lite reservat noen år, men avstanden til andre leveområder blir ofte for lang til at artene kan ha kontakt med artsfrender. Resultatet blir innavl, ingen mulighet til påfyll etter sykdom, lokale klimaendringer fordi området rundt er bygget ut o.s.v.- Vi er inne i en ond sirkel. Lokale populasjoner av mange arter dør ut i akselererende tempo. Det er farlig å være få, sa en av Norges fremste eksperter på økosystemer, professor Nils Christian Stenseth på et seminar om den nye loven nylig.I Sverige antar forskerne at to skoglevende arter vil dø ut hvert år fremover som følge av endringer i skogøkologien som allerede har skjedd. I Norge antas det at mellom 600 og 1 000 arter har såkalt negativ bestandsutvikling på grunn av habitatendringer - det blir stadig færre av dem fordi vi mennesker har forandret naturen. Dette er en av grunnene til forskernes rop om varsko: Selv om 12 prosent av Norge er vernet, gjelder det i hovedsak artsfattige, øde fjellområder. Vi har vernet lite produktiv, artsrik skog og natur. Bare knapt en prosent av barskogen er vernet.- Hvis politikerne mener alvor med å verne Norges biologiske mangfold må det vernes betydelig mer enn i dag, sa professor Stenseth.
