Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Meglerne Shagufta Mahmood (i midten) og Ejaz Ahmed Waraich, med imam Sadagat Ali (t.v.), i Minhaj Konfliktråd har hjulpet hundrevis av unge og gamle med å løse private konflikter.

    FOTO: STEIN J. BJØRGE

Megler i konflikter

Meglerne i Minhaj Konfliktråd i Oslo forholder seg til både norsk lov og sharia, men tilkaller imamen når de blir usikre på hva sharia sier.

  • Les også:

Familievold, generasjonsforskjeller og i økende grad ekteskapsproblemer. Stadig flere søker råd hos meglerne Ejaz Ahmed Waraich og Shagufta Mahmood i Minhaj Konfliktråd, som i 2004 ble etablert av moskeen Minhaj Ul-Quran i Oslo. Nye avdelinger kommer i Stavanger og Drammen. Egen filial er opprettet i Pakistan.

Meglerne forholder seg til norsk lov, og til sharia når de megler for muslimer. Når meglerne blir usikre på hva sharia, sier, tilkaller de imamen. De har underskrevet taushetserklæring og avlagt ed på Koranen før de megler mellom kvinner og menn, unge og voksne, muslimer og andre. Rådene deres er ikke juridisk bindende.

Råder ektepar

– Vi hører på dem, setter i gang kommunikasjon mellom partene, men tar ikke beslutninger. Det gjør de selv, sier Waraich.

Imam Sadagat Ali blir koblet inn særlig i forbindelse med ekteskapsproblemer. Han råder ektepar som sliter om å være tålmodige.

– Men hvis de allikevel vil skilles, gir islam mulighet for det. Men mange har i ettertid takket oss for at vi reddet ekteskapet deres, sier Waraich.

På kontoret innenfor bønnerommet til Minhaj Ul-Quran forteller konfliktmeglerne at en del har fått seg et aldri så lite sjokk under megling.

Fokus på plikter

–Hvis den ene misbruker islam for å fremme egne interesser, kobler vi også inn imamen. Det er ikke bare for en mann å si «talaq, talaq, talaq» og så er det skilsmisse og ferdig med det. Mannen må vente litt for å sikre at kvinnen ikke lider. I sharia fokuseres det på plikter og ikke rettigheter, sier Waraich.

Stadig oftere mottar meglerne henvendelser fra offentlige etater som skoler, familievernkontorer, barnevern og kriminalomsorgen.

– Hva er forskjellen på dere og Muslim Arbitration Tribunals i Storbritannia?

– Kanskje ikke så stor forskjell. De er også rådgivende organ, men når de megler, har de mer makt enn oss.

Waraich er kritisk til offisielle shariaråd i Norge fordi han mener det er helt feil å ha to rettssystemer i ett land. Men imam Ali kan godt tenke seg et mer formelt system i Norge – som de britiske shariarådene.

– Islam motiverer oss til å løse konflikter, sier imamen.

Les også

Siste fra seksjon

Sharia er arabisk for vei, veien til vanningsstedet, det vil si frelse. Sharia regulerer alt i en muslims liv – al fra bønn, klesdrakt, ekteskap, barnefordeling, adferd og mat. 500 av Koranens 8000 vers gir juridiske regler om en muslims liv. Fiqh er vitenskapen om loven – tolkningen av sharia. I Vesten blir sharia ofte forbundet med ytterliggående straffemetoder (hudud-straffer) som pisking, halshugging og steining, men de utgjør bare en liten del av islamsk lovgivning. I land som Saudi-Arabia og Afghanistan gis hududstraffer for ekteskapsbrudd, falske anklager om ekteskapsbrudd, tyveri og landeveisrøveri, men også alkoholkonsum og apostasi (frafallen). I islam er det to kilder for sharia: Koranen og hadith (overleveringene).

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana

En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger