Menneskesmugling ikke alvorlig nok

De kinesiske barna som er kommet til Norge, hadde mobiltelefoner. Politiet mistenker at det er menneskesmuglere eller menneskehandlere som har utstyrt dem med det. Men politiet kan ikke avlytte telefonene ved etterforskning av menneskesmugling. Årsaken er at strafferammen ikke er høy nok.For å kunne bruke telefonavlytting må det enten dreie seg om narkotika, eller saker med strafferamme på mer enn 10 år. Menneskesmugling har kun strafferamme på seks år. Både Riksadvokaten og leder for utledningsavsnittet i Nye Kripos, Torkjel Rygnestad, ønsker derfor en lovendring som åpner for dette. Både i 2004 og 2002 ble Justisdepartementet kontaktet om problemet.- Vårt syn er at politiet bør få adgang til å etterforske menneskesmugling og bakmennene ved å bruke kommunikasjonsavlytting, sier førstestatsadvokat Kjerstin A. Kvande hos Riksadvokaten. - Jeg synes at politiet bør ha en lovhjemmel som gir adgang til kommunikasjonskontroll også når det gjelder menneskesmugling. Jeg konstaterer at denne muligheten har vi ikke i dag, sier politioverbetjent Torkjel Rygnestad, leder for utledningsavsnittet i Nye Kripos.

Fjerne skillet.

Har politiet grunn til å tro at det dreier seg om menneskehandel, og ikke menneskesmugling, kommer man over terskelen på 10 års strafferamme. Å dokumentere en slik mistanke for den retten som eventuelt skal godkjenne telefonavlyttingen, er imidlertid ofte vanskelig. Rygnestad mener det er mange likhetstrekk mellom menneskehandel og menneskesmugling, og at skillet derfor burde fjernes når det gjelder kommunikasjonskontroll. - Det som skiller er at menneskesmuglere handler på oppdrag av kundene og får penger for det, mens menneskehandlere handler på oppdrag av andre når de frakter mennesker over landegrensene. Jeg tror ikke at barn på 13 år har bestilt å bli sendt som slavearbeider til et annet land. Menneskesmugling er et kynisk spill med menneskeskjebner, det er en del av mekanismen når det gjelder menneskehandel, sier Rygnestad. - Kynismen hos bakmennene er styrt av én ting, profitt og å utnytte mennesker i nød. Jeg tror ikke bakmennene ser forskjell på om de frakter kokain eller barn. De er kyniske nok til å tenke penger, ikke produkter, sier han. Rygnestad mener utlendingslovens § 47 må tilpasses slik at den faller inn under straffeprosesslovens § 216 a og de rammer som den setter for å gi adgang til å foreta kommunikasjonsavlytting.