For syv år siden var rektor Arild Sandvik ved Harestua skole frustrert og sliten. Elevene klaget over bråk, hærverk og gjorde skolen lite trivelig. Lærerne brukte mye tid på lærerværelset til å syte over hvor umulig alt var.
Situasjonen ved Harestua skole ble bekreftet i den internasjonale undersøkelsen PISA 2003:
Norsk skole kom dårligst ut av alle OECD-landene når det gjaldt bråk og uro i klasserommet.
Sandvik og hans kolleger hadde fått nok og har skapt en tryggere skole for sine 450 elever ved hjelp av en systematisk kulturendring ved hele skolen.
Mindre knuffing.
Skoleuroen i 2008 er sammenlignet med uroen i 1998 i en ny undersøkelse fra Atferdsenteret. 65 barneskoler med 10 500 elever (4.–7. trinn), 2300 lærere og 2500 foreldre i 21 kommuner har vært med.
Undersøkelsen forteller at norske lærere har fått tilbake noe av autoriteten i klasserommene de siste årene. Lærerne hadde mer kontroll med daglig knuffing, ukvemsord og løping i gangene i fjor enn for ti år siden.
Omfanget av den alvorligste problemadferden er imidlertid ikke endret, viser undersøkelsen.
– Lærerne rapporterer at de har ikke nok kunnskap til å ta tak i de virkelig store adferdsproblemene. De oppgir at de oppfatter at ca. fire prosent av elevene har alvorlige adferdsproblemer, ni prosent har moderate problemer, mens det store flertallet, 86 prosent, har små eller ingen problemer, sier forsker Mari-Anne Sørlie ved Atferdsenteret.
– Det er store forskjeller mellom skoler, men ved skoler der det arbeides bevisst med sosiale ferdigheter, viser det seg at store adferdsproblemer blir færre og at elever med problemer lettere integreres i læringsmiljøet.
Men elever med alvorlige adferdsproblemer er ifølge rektorene i undersøkelsen den største utfordringen i norsk skole, dernest rangerer de elever med svake sosiale ferdigheter og elever med svake skolefaglige prestasjoner følger som nummer tre.
Undersøkelsen viser at lærerne mener at åtte prosent av elevene har store skolefaglige problemer, 16 prosent har moderate skolefaglige problemer, mens 61 prosent har små eller ingen problemer med læringsutbyttet.
Snu en kultur.
Skolehverdagen ved Harestua skole har endret seg radikalt siden 2002.
Som en av de første skolene i landet meldte rektor Sandvik og hans lærerstab interesse for å bli med på prosjektet PALS (Positiv adferd, støttende læringsmiljøer og samhandling) for å endre skolens kultur i samarbeid med Atferdsenteret.
– Vi brukte et helt år på å arbeide med egne holdninger, hva slags forventninger vi hadde til elevene, foreldrene og hverandre, det var krevende for oss alle. Det første vi gjorde var å erkjenne og definere hva som var skolens største problemer, sier Sandvik.
– Da vi overførte vår egen positive adferd i undervisningssituasjonen, oppnådde vi raskt mye bedre resultater.
Hilser høflig.
Elevene i sjette klasse ved Harestua kjenner ingen annen skolehverdag enn den hvor alle er høflige, læreren hilser i døren hver morgen, alle elever holder ben og armer inn til kroppen, å rekke opp hånden er å gjøre det stille, alle viser respekt for skolen – og er det noen som har det vanskelig, skal man stille opp og gi trøst!
Rektor Sandvik understreker at metoden krever systematikk, og det er viktig at belønninger og sanksjoner av elevene må være rettferdige. Den positive tilnærmingen kan være krevende på ungdomstrinnet fordi det ligger i ungdoms natur å tøye grenser.
– Det høres selvfølgelig ut, på mange måter er det sunn fornuft satt i system. I dag spør vi oss på lærerværelset: Hvorfor gjorde vi ikke dette før?
¿ Vi har våre egne harepusregler på Harestua, forteller Anine Eriksen og Mikkel Gudmundsen. ¿ Vi er en skole hvor vi trener på å si vennlige ord til hverandre og vi får belønning når hele klassen har klart å samle 210 harpusbelønningskort. Belønningen kan være en turdag, kakedag eller ekstra gymtime. Det fungerer veldig fint.
