Mister lysten på å bli hjelpepleier

Selvije Murat (19) og Hani Omar (22) har akkurat tatt fagbrev som hjelpepleiere. Nå sikter de mot å bli henholdsvis barnevernspedagog og jordmor.

- Selv om jeg har hatt en flott læretid, vil jeg prøve meg på noe annet, sier Murat.

I forrige uke besto hun og Omar fagprøven etter to års læretid på Solvang sykehjem i Oslo. Dermed kan de kalle seg hjelpepleiere - eller helsefagarbeidere, som er det offisielle navnet. Men ingen av dem har planer om å bli i yrket.

- Vi ønsker oss mer varierte yrkesmuligheter, sier de.

- Katastrofe for fagene

Dermed er de ganske typiske, ifølge en ny studie fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Etter å ha intervjuet 2500 elever på ulike trinn av helse- og sosialfag, fant forskerne at jo mer myndighetene presser på for å utdanne flere hjelpepleiere og barne- og ungdomsarbeidere, desto flere sykepleiere, vernepleiere og barnevernspedagoger får de. For lysten til å ta høyere utdanning øker gjennom studiet.

Etter andre skoleår velger rundt 50 prosent å ta påbygning for å få studiekompetanse, mens bare 30 prosent går ut i lære. Etter å ha vært i lære, sier bare én av fire at de ønsker å jobbe i yrkene fagbrevet kvalifiserer dem for.

- Det er et svært lavt tall, og veldig annerledes fra andre fag, sier forsker Håkon Høst.

Han karakteriserer tallene som en katastrofe for fagene. Det er også et problem for myndighetene. For Norge trenger 50 000 nye hjelpepleiere innen 2030 for å ta unna for eldrebølgen, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

- Du skulle tro at elevene gjennom læretiden utviklet en yrkesidentitet og en interesse for yrket. I stedet finner de ut at yrket ikke gir de mulighetene de ønsker seg.

Begrensede jobbmuligheter

Høst tror årsaken blant annet er at det er begrensede jobbmuligheter med disse yrkene. Hjelpepleiere jobber stort sett i eldreomsorgen. Barne- og ungdomsarbeidere havner ofte i barnehager. Vil du jobbe på sykehus eller i barnevernet, må du ofte ta mer utdanning.

- Og så skjønner kanskje elevene etter hvert at helsesektoren er veldig hierarkisk, og at mulighetene for faglig utvikling er større med mer utdanning, sier han.

Han viser også til at mange hjelpepleiere må jobbe ufrivillig deltid.

- For å få flere til å ønske å bli, må det bli mer fleksible grenser mellom de ulike yrkene i helsevesenet og større muligheter for faglig utvikling for dem med fagbrev.

Høst mener det er et problem at det er for mange i helsesektoren som vil ta høyskoleutdanning, sett i forhold til det Norge har behov for.

- Det vil gjøre Norge enda mer avhengig av å importere utenlandsk arbeidskraft for å dekke opp det store behovet for pleiere under sykepleiernivået, særlig i eldreomsorgen. Om de fleste som tar helsefagarbeiderutdanning ønsker å bli sykepleiere, blir det nemlig ikke flere sykepleiere. I stedet vil de konkurrere med andre søkere om de rundt 4000 studieplassene, fastslår han.

Få tok fagbrev

På Solvang sykehjem kjenner jentene igjen det store frafallet. I Murats klasse var det 9 av 15 som gikk ut i lære, i Omars klasse bare 4 av 20. De øvrige valgte påbygning for studiekompetanse, slik de to nå vil ta selv, samtidig som de tar ekstravakter på sykehjemmet.

- Er det ikke utfordrende nok å være hjelpepleier?

- Jo, absolutt. Og du kommer tett på pasientene. Men lønnen er bedre som sykepleier. Jeg tror det er mange grunner til at folk utdanner seg videre, sier Murat.