Enkelte nekter å gå på skolen. En mor har politianmeldt mobbere. Barnepsykiatrien kan fortelle om barn med angst, depresjon og selvmordstanker som følge av mobbing.

–Man kan bli mobbet for alt. For utseende og klær, for måten å snakke på og hva bestemoren din skal ha ment. Det er vanskelig å skille mellom uskyldig fleip og blodig alvor, sier Saia Stueng (16) som er leder i elevrådet ved Karasjok skole. Dette er kommunens grunnskole, med 410 elever fra 1. til 10. klasse.

Stueng ber foreldrene skjerpe seg. Hun tror mye av årsaken til mobbingen skyldes ting foreldre og besteforeldre snakker om, gjerne om gamle motsetninger mellom familier og usikkerhet rundt egen identitet.

–Snakk mer sammen.

Elevrådslederen reagerer også på mobbing via aviser, Internett og mobiltelefon.

–Rykter spres fort, uten å inneholde sannhet, sier hun.

16-åringen har grublet mye på problemet og oppfordrer alle til å snakke mer sammen. Hun ønsker at det skal kunne knyttes hyggelige bånd på tvers av familie-, språk- og kulturgrenser.

Krever tiltak.

Fylkesmannen finner avvik, og ber skolen gjøre noe, spesielt rette opp manglende kontakt mellom skole og foreldre.

Barneombud Reidar Hjermann reagerer, og frykter at oppvekstvilkårene i Karasjok ikke er slik de skal være.

–Karasjok-samfunnet og ungdommen her har problemer som må snakkes ihjel, ikke ties bort, sier Anne Helene Saari som leder Sametingets ungdomspolitiske utvalg. De har tatt initiativ til et stort folkemøte 4. juni der en rekke eksperter skal delta, og man håper bygdefolket møter opp for å løse problemene.

Delt skole.

Karasjok skole var lenge delt i tre; med klasser for norsktalende, samisktalende og en spesiell klasse for flyttsamebarn. Nå er skolen språkdelt med norsk eller samisk som valgfritt undervisningsspråk. Dette er en følge av kommunen er del av det samiskspråklige forvaltningsområdet der samisk og norsk er likestilte språk i all offentlig forvaltning.

–Vi følger regelverket. Foreldre velger selv om barna skal ha opplæring på norsk eller samisk, sier rektor og skolesjef Arnulf Soleng. Men det er ikke språkdeling som fører til mobbing. Han understreker at skolen tar mobbing alvorlig, og lenge har jobbet med å finne løsninger.

Ordfører Kjell Sæther påpeker at kommunen tar barnas oppvekstvilkår på alvor, og viser til store investeringer i idrettshall, svømmebasseng, kultur og sport.

–Karasjok er et åpent samfunn. Det at skolen har relativt høye mobbetall tror jeg delvis kan komme av at de nøye registrerer hvert mulig tilfelle, sier ordføreren.

Hard fornorskning.

Karasjok er en samisk kommune, der en solid majoritet har sterke røtter i den samiske kulturen med jordbruk og reindrift. Samisk språk brukes overalt.

Den norske stat fryktet samisk statsdannelse i nord, og forsøkte systematisk å fjerne samisk språk og kultur.

–Noen av problemene i dagens samiske samfunn er resultat av fornorskningen, sier avdelingsoverlege Frøydis Nystad Nilsen. Hun arbeider på SANKS – Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern i Karasjok. Ved dette senteret er det bygget opp et sterkt barne- og ungdomspsykiatrisk fagmiljø som skal gi hjelp til samiske barn og unge i hele landet.

Mens samene lenge styrte unna hjelpeapparatet, er det nå mer vanlig å be om hjelp.

Ikke-same.

Det å ha både rein, samisk språk og kofte regnes i mange sammenhenger som høy status. Men bare 7–8 prosent av norske samer er involvert i reindrift. Fastboende samer blir av noen sett på som hakket under reindriften, mens samene langs kysten kanskje ikke blir vurdert som samer av samer inne på vidda.

–Blant uttrykkene som brukes i fleip eller som mobbing er halvsame, ikke-same og bastardsame. Det kan virke som om de som tidligere har vært undertrykt nå tar igjen , sier barne- og ungdomspsykiater Arnhild Somby ved SANKS.

Hun reagerer også på etnisk mobbing av samer via anonyme innlegg og blogger i media. Dette har det vært mye av den siste tiden. Det er ikke tvil om at dette også påvirker samiske barn og unge.