"Mr. Nobody"

Selv politiet innrømmer at det er utrolig. Det skal ikke gå an. Men de gir et svar: "Lommemannen" utnyttet svakheter i politiet. Forholdene ble helt frem til 2003 sett på som enkeltsaker. Slik kunne "Lommemannen" farte mellom politidistrikter uten at distriktene så noe mønster. Svært få barn ble avhørt. Slik presterte politiet å ikke oppdage alvorlighetsgraden. Dessuten finnes ingen kultur i politiet for å tenke serieforbryter. Det er det samme som å tro på spøkelser.

Risiko.

Men det finnes svar. For det første må han ha hatt flaks. Og selv om mange overgrep virker planlagt, har han tatt store sjanser under overgrepene. Han slår til i svømmehaller og steder der sjansen er stor for å bli tatt på fersken. Dessuten har navnet "Lommemannen" forledet politimenn til å tenke uskyldige overgrep. Det kan forklare manglende etterforskning.

"Mr. Nobody."

I de 150 sakene politiet nå mistenker "Lommemannen" for å stå bak, finnes nesten ingen bilobservasjoner. Aftenposten vet at han har parkert bilen på god avstand fra åstedene. Utseendet hans har vært så vanlig at vitner har slitt med å beskrive det. Han er en "Mr. Nobody", har etterforskerne sagt.Og han legger trolig igjen svært få elektroniske spor. Det skal ikke finnes saker der ofre har sett mobiltelefon eller lommebok på mannen. Politiet tror han betaler kontant. Han skal også ha fordreid dialekten sin, slik at mange ofre fortalte politiet at han snakket østlandsk. Men svak skarring har avslørt ham i noen av sakene. Han skal dessuten aldri ha fortalt noe om seg selv til ofrene.