Muslimsk holmgang

Dette rommet er et bønnerom. De som kommer hit er stolte av det. Her skulle det hersket fred. Men lydene av studentenes romstering i huset Frederikke på Blindern trenger ned i kjelleren. Det er som om døren hele tiden slamres opp og igjen. Det er ufred ute også. Zahid Mukhtar, talsmann for Islamsk Råd, uttrykte forståelse for drapet på filmskaper Theo van Gogh. Siden har debatten flammet. Dog ikke bokstavelig, som i Nederland.Det var ikke bare forståelsen. I debattens hete sa Mukhtar også at sharia-lover kan bli gjort gjeldende her i landet, på sikt, med et muslimsk flertall. At han forsikret at nordmenn har liten grunn til å frykte det, at sannsynligheten er liten for at det vil skje. At han og Islamsk Råd har brukt dagene etter "Holmgang" til å sverge lojalitet til norsk lov, har ikke slukket flammene. Det brenner under teppet på Frederikke. Carl I. Hagen krever at norske muslimer skal ut og marsjere. Så hvorfor blir de sittende?Medisinerstudent Mohammad Usman Rana så "Holmgang" hjemme hos foreldrene i Tønsberg.- Da jeg så den velkjente pekefingeren til Oddvar Stenstrøm, under nyhetssendingen som gikk forut, visste jeg hvor det bar. Da seerspørsmålet dukket opp, "Er muslimer en trussel mot Vestens verdier", falt alt på plass. Hensikten med programmet var klar, sier Rana.- Det er ikke resultatet av avstemningen som bekymrer meg, de 97 prosentene som sa ja. Det er måten spørsmålet ble stilt på. Generaliseringen er enorm. Resultatet er at enhver muslim, uansett, er å regne som en trussel. En muslimsk lege som redder norske liv er en trussel. En muslimsk lærer er en trussel. Ethvert barn er en trussel, så lenge det er muslimsk, sier Mahmood Ahmad. Han studerer informatikk og er koordinator for Muslimsk studentsamfunn (MSS).Det er disse to, og Ambreen Pervez, kriminologistudenten som vant kampen mot helgearbeidsgiver A-møbler om å bruke hodeplagget hijab, og medisinerstudent Tahira Ahmad, som føler debatten på kroppen. En stor del norske muslimer, et flertall med pakistansk opprinnelse, ser ikke "Holmgang". De ser pakistansk TV. De fem på teppet tipper at mellom ti og tyve prosent har fått med seg debatten, enten via medier eller jungeltelegrafen. Det er de unge som hører marsjordren fra Carl I. Hagen. Men de marsjerer ikke.- Det er liksom på'n igjen. Det samme spørsmålet. Hva mener jeg om det Mukhtar sa på TV? Det er både sårende og provoserende hele tiden å skulle forsvare seg, sier Tahira Ahmad.- Jeg er så lei av å si at vi tar avstand, vi tar avstand. Når skal folk forstå at vi er vanlige mennesker som tar avstand fra terrorisme, at vi ikke liker at folk dreper i Allahs navn, spør Pervez.- Når du spør meg om jeg tar avstand, insinuerer du at det ikke er selvsagt at jeg gjør det. Jeg synes det skulle være underforstått. Vi tar alle avstand fra enhver form for vold. Norsk lov gjelder uansett, sier Rana.- Likevel, var det lurt av Mukhtar å uttrykke forståelse?- Kanskje ordene som ble brukt ikke var de aller mest riktige. Slik det ble sagt kan de forstås som aksept, støtte. Men han var i en presset situasjon, kanskje klarte han ikke å ordlegge seg slik han burde, sier Tahira Ahmad.De andre holder på at Mukhtar ble misforstått, at han egentlig, som lege med kunnskap om psykologi, forsto mekanismen hos en ekstremist ute av kontroll. Det var jo det han sa etterpå. De tar skarpt avstand fra Aslam Ashan og muslimske politikere som de mener har bidratt til lynsjestemningen mot Mukhtar.- Carl I. Hagen vil ha polarisering. Oss, muslimene, mot dem, nordmennene. Det tjener bare ekstreme muslimer og ekstreme antimuslimer. Han sier han vil ekstremismen til livs, men i praksis backer han den opp, sier Rana.- Finnes det ikke muslimer i Norge som støtter drapet på van Gogh?- Ikke noe miljø som kan kalles ekstremt. Jeg har ikke møtt noen som støtter drapet, sier Rana.- I alle fall vil disse være marginalisert. De har ikke noen kraft, sier Ola Wam, som studerer statsvitenskap, og som konverterte til islam for tre år siden.- Hvor representative er dere studenter for norske muslimer som sådan?- Vi tror at våre meninger i stor grad er sammenfallende for det brede lag, i alle aldre, også blant dem som følger lite med i det norske ordskiftet.- Hva med sharia-spørsmålet?- Det er hypotetisk. Uansett, vi vil ikke ha sharia i Norge. Men hva om vi snur på spørsmålet? Kr.F. har et religiøst syn på hvordan landet bør styres. De gjør det samme som gjøres i muslimske land, uten at det er mange som reagerer på det, sier Rana.- Hvorfor går dere ikke i tog for å vise avstand til drapet?- Hagen er aggressiv i kravet om dette. At vi skal flagge avstand fra alt som skjer av handlinger fra Nigeria til Norge. Men muslimer her kan ikke ta ansvar for hva noen ekstremister blant halvannen milliard muslimer gjør utenfor landet. Det bør han skjønne, sier Rana.- Hør en ting, sier Mahmood Ahmad.
- Vi bor her i landet. Vi har norsk statsborgerskap. Våre planer for fremtiden er her. Våre barn skal studere her. Hvor klokt ville det være av oss å være en trussel mot vår egen sikkerhet? Vi kommer til å være de første til å beskytte landet, om noen skulle krenke noen, i islams navn.Vi spør Kari Vogt, ekspert på islam, om norske muslimer denne gang burde markere sin avsky.- Tyske muslimer i Köln gjorde det, gikk i fakkeltog mot vold og terrorisme. Men utfordringen kommer fra Hagen, fra en norsk politiker med et rulleblad når det gjelder uttalelser om muslimer, og har en provoserende form. Hadde noe tilsvarende skjedd i Norge, som i Nederland, ville det vært naturlig å gjøre det. Men når Hagen sier hopp, som et politisk utspill, ville det nesten være galt å gjøre det. Norske muslimer har dessuten tatt avstand.- Hva om Amnesty kom med oppfordringen?- Da hadde det stilt seg annerledes, sier Vogt.